Synnøve er Lars’ fange. Han drikker seg full og forteller henne om sin mørke fortid – det kan han trygt gjøre, siden han nå er fast bestemt på at hun skal dø. Men Synnøve overlister ham, og kommer seg unna. På flukten smiler skjebnen endelig til henne, og hun kommer seg til Trondhjem. Madam Meissner står i takknemlighetsgjeld til Synnøve, og ansetter henne som tjenestepike, men hun skal ikke føle seg for trygg.
– Det her e berre ei sukkerskål. Det eg mista, va et levandes barn. Det er vel òg å få hjartet reve ut av kroppen?
Madam Meissners ansikt var rødt som purpur. Hun gispet etter pusten. – Luktedråpene mine! Kom deg ut, Synnøve! Du har vært min betrodde innepike, men nå skal du få annet å bestille! Du skal subbe rundt på dine vonde knær og skrubbe gulv inntil gjelden er betalt!
