Søren Kierkegaard, Foto: The Royal Library, Denmark
Søren Kierkegaard (1813–55) var en dansk filosof og forfatter. Han avla den teologiske embetseksamen i 1840 og ble magister i filosofi i 1841. Hans studietid var preget av religiøse anfektelser, et utsvevende liv i det københavnske åndsliv og personlige kriser som utløste en voldsomt produktiv periode hvor han utga en rekke bøker. Hans private forhold resulterte imidlertid i allmennmenneskelige problemstillinger. Han utga flesteparten av sine filosofiske skrifter under pseudonym.
Det filosofiske og religiøse forfatterskapet omfattet ca. 40 titler. Blant hans mest kjente verker er Enten – eller (1843), Frygt og beven (1843), Begrepet angst (1844), Filosofiske smuler (1844) og Kjærlighetens gjerninger (1847). Han fikk etter hvert en stadig mer radikal kristendomsforståelse, og dette kulminerte i et rabiat angrep på statskirken i 1854–55 med skriftserien Øieblikket (1–10). Kierkegaard etterlot seg også over 7500 sider med dagbøker og journaler.
Han fikk stor betydning i Norden, og etter hvert i hele verden, særlig blant de eksistensialistiske filosofene på 1800-tallet. Begrepet Angst fikk stor innflytelse på Martin Heidegger og den eksistensialistiske filosofi. Boka ble også et referanseverk for betydelige deler av det 20. århundres teologi og litteratur, og har avstedkommet en egen retning innenfor moderne psykologi, nemlig eksistenspsykologien.
Visste du at:
Da Kierkegaard var 27, brøt han med sin forlovede Regine Olsen. Dette preget ham dypt, både personlig og litterært, for resten av livet.
I sitt testamente skrev han at alle hans eiendeler skulle tilfalle Regine etter hans død. Hun tok ikke imot noen av dem.
Han skrev under pseudonym, slik at han kunne være uenig med seg selv og argumentere mot sine egne standpunkt.
Han levde hele sitt liv økonomisk på sin farsarv.
Etter en disputt med Peder Ludvig Møller i satiremagasinet Corsaren, ble Kierkegaard utsatt for grov satire i flere måneder.
Kierkegaard satte individet i sentrum og kom med hard kritikk av kirken i Danmark som han mente oppfordret til flokkmentalitet.
Han mente at ekte gudstro krevde tvil.
Han regnes som den filosofiske eksistensialismens far.
I sin fritid gikk han ofte i teateret eller pratet og diskuterte med fremmede på gaten. Til og med under Corsarens verste satire av ham, gikk han på kafe og tok sine daglige spaserturer.
Han var kun 42 år gammel da han døde, muligens etter komplikasjoner i ryggen etter at han falt ned fra et tre i sin ungdom.