Grenseland

Diktene handler om det å leve og å være til, og er inspirert av en drøm forfatteren hadde om å være død. Vi mennesker har trang til å se innover i oss selv og utover i livsrommet vårt for å prøve å forstå. I begge tilfeller kommer vi til en grense, en grense som kan flyttes noe etter hvert som vi erfarer og oppdager nye ting, for så å nå en grense arten vår ikke har evne til å overskride. Da må vi velge om vi vil leve vitende om vår egen uvitenhet, eller om vi vil lage troskonstruksjoner for å forklare det ukjente. Forfatterens lille grenseutvidelse er beskjeden, men den er gjort på grunnlag av egen erfaring og uttrykt med hans eget språk.