GRATIS frakt på alle varer ut oktober! Les mer her

Simon Stranger om arbeidet med «304 dager»: 

Absurd å skrive krigsroman i sanntid

Journalist: Robin Ingeborg Frøyen // 01.10.2021

Simon Strangers nye roman, 304 dager, håver inn lovord og høye terningkast. Boka tar for seg livene til to Afghanistan-veteraner, en på hver side av krigslinjen, og har brått blitt brennaktuell. Vi har snakket med Stranger om hvordan det er å skrive romaner om virkelige mennesker, om hvordan krig koster mer enn bare penger – og om en hest.

Foto: Hedvig Rokseth Holmsen

«En av fordelene med å jobbe med sanne historier, er at sannheten noen ganger kan være så grusom at den er vanskelig å tro,» sier Stranger.
«Noen opplevelser er så drøye at man knapt kunne klart å finne på det selv. Det hadde virket usannsynlig, slik virkeligheten noen ganger kan overgå fiksjonen. Hadde denne historien vært ren fiksjon, hadde man hatt vondt for å tro på den; men her vet vi at historiene kommer fra virkelige opplevelser. Det gjør noe helt eget med inntrykket man sitter igjen med.»
 
I arbeidet med 304 dager har Stranger jobbet tett med den norske Afghan-veteranen Nicholas Dreyer og hans historie. Nicholas er ikke den første som har spurt Stranger om å nedtegne sin historie. Hvorfor var det akkurat Nicholas sin historie som ble bok?
 
En ting var Nicholas sine urovekkende og gripende opplevelser fra krigen i Afghanistan – men Stranger ble også grepet av krigsveteranens liv hjemme i Norge etterpå. «Da tenkte jeg at her, her er det en historie jeg vil fortelle. I tillegg hadde han denne pakten med moren sin om at han skulle holde ut 304 dager. Det var et romanformat som nesten ga seg selv.» 

Hesten Rambo hadde kun ett øye da Stranger møtte den - derfor har også Rambo i boka kun ett øye.
Foto: Simon Stranger

Hesten Rambo

«Det som gjorde meg merkelig rørt, som jeg ikke kunne forklare, var en historie han fortalte om en hest,» sier Stranger. «Nicholas fortalte at han ble dratt med til et hestesenter utenfor Kongsvinger en gang. En dokumentarskaper ville lage en dokumentar om det språkløse terapien med hester. De var tre deltakere, og Nicholas var den eneste krigsveteranen. Han var jo ganske skeptisk og hadde ingen forhåpninger – helt til han møtte Rambo.»

Hesten Rambo ble en uventet livbøye for krigsveteranen Nicholas. Da han møtte den hesten, skjedde noe han ikke kunne forklare: «Det handlet om å glemme seg selv, glemme traumene, glemme at han ville dø, bare for en liten stund. Det var første gang på mange år han glemte alt det vonde. Han kunne ikke riktig forklare det, men det var noe som løsnet.»

I dag jobber Nicholas med hest hver dag, så mye han klarer ved siden av PTSD-lidelsen og de andre ettervirkningene av livet som afghanistankriger. Han har blitt kjæreste med en hovslager, og har dessuten blitt pappa. 

Selvmord og psykisk helse hos menn

Stranger understreker at dette ikke bare er en krigsroman; den handler også mye om hva krigen koster dem som blir involvert. Det er en roman som i veldig stor grad handler om å ha det vondt.

Stranger og Nicholas skal på skoleturné med boken, og de ønsker blant annet å snakke med unge menn om hvordan man kan håndtere de mørke og vonde tingene som særlig menn ofte sitter alene med. Det er også en av grunnpilarene i boka; vissheten om at at selv på det mørkeste, kan det bli bedre. Det kan være så vondt at man står alene i skogen med et turntau, men man kan fremdeles komme seg ut av det.

«Nicholas har jo vært suicidal og er uføretrygdet for livet – nå går det jo heldigvis bedre med ham. Han er en mann som har masse å gi. Jeg vil at leserne skal sitte igjen med tanker om at krig alltid bør være aller siste utvei, og at kostnadene for de vi sender ut i krigen kan være enorme.»

«Selvmord er den en av de fremste dødsårsakene for menn i aldersgruppen 18 - 24 år. Det må vi snakke om.»

Menn og selvmord

  • I overkant av 600 personer begår selvmord i Norge hvert år
  • Gjennomsnittsalderen for selvmord er 47 år
  • To av tre som begår selvmord, er menn

Kilde: FHI, 2021
https://www.fhi.no/nettpub/hin/psykisk-helse/selvmord-i-norge/ 

Trenger du noen å snakke med? 

  • Mental Helse: 116 123 
  • Røde Kors: 800 33 321 
  • Kirkens SOS: 224 00 040

Taliban-krigerens blikk

Stranger merket likevel fort at han trengte en motvekt til det norske perspektivet. Han ville vise de ulike sidene i konflikten, og hvordan det er virkelige mennesker også på den andre siden av kryssilden.

«Jeg kan ikke skrive en roman om en norsk soldats lidelser og traumer uten å ta innover meg hva som har vært kostnadene fra et afghansk perspektiv. Det er jo et litt umulig perspektiv, jeg kunne ikke få tak i en enkeltperson som alene kunne stå for motvekten mot Nicholas’ historie,» forteller Stranger. «Jeg kontaktet eksil-afghanere i Norge som har delt sine minner og historier, og ved hjelp av disse har jeg satt sammen et portrett av et menneske - som i boken ble til Arman.»

Foto: Robin Ingeborg Frøyen

«Jeg snakket spesielt mye med en kvinne på min alder som er vokst opp i Herat, og jeg har fått bruke mange av hennes barndomsminner derfra. Jeg har også jobbet mye med Faizullah Muradi. Han var kamptolk for de norske styrkene under krigen, og han har en unik dobbeltfunksjon i at han kjenner både de afghanske områdene og kulturen der, i tillegg til nærgående kjennskap til de norske troppene.» Stranger forteller om mangfoldige Skype-intervjuer og lange samtaler – det var viktig å kunne dekke perspektivene så godt som mulig. Han ville gi et helhetlig bilde av det menneskelige hos begge hovedkarakterene, uansett hvilken side av konflikten de befant seg på.

På tross av vonde historier og mye grundig researcharbeid har likevel skriveprosessen vært givende. «Man må jo bli fortrolig, på et vis», sier Stranger. «Jeg har snakket med Nicholas i sikkert over hundre timer de siste årene. Jeg har besøkt ham og fått være med på både oppturer og nedturer.» 

«Jeg har blitt kjent med mennesker og deres historier, og får dele det videre til leserne,» smiler Stranger. «Det er mye arbeid og kan være tungt, men mest av alt har det vært veldig fint.»

 

Absurd å skrive i sanntid

Det er ikke alltid forutsigbart å jobbe med en roman som tar for seg en pågående konflikt. Romanen begynte å ta form da det i mai kom en nyhet som ikke kunne overses: NATO-landene trekker seg ut av Afghanistan etter 20 år med krig.

«Det var veldig absurd! Jeg satt med språkvasken på romanen mens Taliban inntok Kabul, så jeg måtte endre ting i sanntid. Den siste oppføringen i romanen ble gjort 16. august, da Taliban erklærte at de «har vunnet krigen!». Jeg skrev det samtidig som det foregikk, men måtte skrive i preteritum, det var jo en absurd ting å gjøre,» forteller Stranger.

Det er mange ting vi lesere kan ta med oss fra romanen 304 dager, men det er kanskje denne menneskeligheten som har gjort mest inntrykk på Stranger. «Nicholas sa en gang noe veldig fint, syns jeg – han har jo antageligvis vært med på å ta liv. Under andre omstendigheter kunne fienden kanskje vært noen han kunne blitt kjent med, tatt en øl med.»

«For en enorm innsikt forfatteren har! Simon Stranger har skrevet en imponerende sterk roman om krigen i Afghanistan og en krigsveterans posttraumatiske opplevelser. Måten det fremstilles på gjør inntrykk og skaper innsikt.»
– Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen

«Hjerteskjærende. Det er jo ingenting å si på bokas aktualitet, for å si det forsiktig. I tillegg er prosjektet vellykket litterært. Han forteller med språklig innlevelse om krigens ofre både på makro- og mikroplanet. En viktig utgivelse.»
– Inger Bentzrud, Dagbladet

«304 dager balanserer mellom det faktiske og fiktive på en måte som gjør romanen like leseverdig som relevant.»
– Leif Gjerstad, Bok365

304 dager

304 dager av Simon Stranger

I mars 2015 står Afghanistanveteranen Nicholas alene i skogen bak huset, klar til å ta sitt eget liv, da han innser at han er nødt til å varsle sine nærmeste. Han lover moren sin å holde seg i live til jul, som er 304 dager unna.

Gjennom 304 fragmenter fortelles to fortellinger: Nicholas går til krig fordi han vil være med på å gjøre verden til et bedre sted, men ender med å få livet sitt revet i småbiter. Arman er tre år gammel da Sovjet invaderer Afghanistan. Som voksen skal han slutte seg til Taliban for å beskytte landet sitt - blant annet mot norske soldater.

304 dager er en roman om krig og vennskap, kjærlighet og familie. Den handler om måten livene våre er vevet sammen på, til en fortelling som strekker seg tusenvis av år bakover i tid. Mest av alt handler den om kampen for å komme seg gjennom et krigstraume, og forsøke å overleve freden.