GRATIS frakt på ALT! (Ikke klikk og send) Les mer

Musiker Stein Torleif Bjella har kommet ut med sin første bok:

Det er lettere å være forfatter enn musiker - bokstavelig talt

Journalist: Robin Ingeborg Frøyen // 09.11.2021

Familie og forvalting står i sentrum når Stein Torleif Bjella kommer ut med sin første bok, som har fisket inn gode omtaler og anmeldelser. Fiskehuset er en poetisk, varm og sindig liten roman som mange av oss kan kjenne oss igjen i. Det er ikke tvil om at Bjellas melodiske stemme treffer godt også i bokform.

Foto: Robin Ingeborg Frøyen

I Fiskehuset blir vi kjent med gamle Ivar som har med seg onkelungen Jon på fisketur. Han skal lære opp Jon til å ta over fiskeretten og fiskehuset. Det er denne ukeslange høstfisketuren som rammer inn fortellingen, hvor vi blir kjent med de to voksne mennene og deres drømmer, meninger og tanker.

«Det er kanskje en generasjonsroman,» sier Bjella. «Jeg tenker at han Ivar, han står med noe gammelt. Også er det jo bygdehipsteren som står i han Jon, og han vil ikke bruke sånn pulverkaffe, han vil bruke skikkelig press – akkurat som meg. Gammelt møter nytt.»

Og dette med fiskerett og forvalting er heller ikke fremmed for Bjella. Selv gikk han på landbruksskole på Ål, hvor de hadde egen fiskelinje. Bjella var med på å arrangere den årlige villfiskesamlinga hvert år, ofte med foredrag om fiskenæringa. Han har selv arvet sin fars fiskerett og er kjent med virket; det var nok også mye av grunnen til at Fiskehuset ble til.

«Jeg har tenkt at boka gir et bilde av tradisjonell utnytting av ei ressurs. I dag driver man med sportsfiske, da skal man liksom stå og ta den ene fisken med fluestanga, det er det helt store – men for hundre år sida, og lenge etter det, så handla det jo om matproduksjon. Alle disse store fiskevanna var matproduksjon. Så det óg, syns jeg, da, er viktig i historien.»

Men hvor kommer egentlig disse karakterene fra? Bjella innrømmer at han kjenner seg igjen i karakteren Jon, en musiker og hjelpelærer i slutten av 40-åra, en typisk «bygdehipster», som Bjella selv sier. Likevel er det nok litt av den gamle, konservative Ivar i forfatteren óg.

«Det var litt uklart hvor karakteren Ivar kom fra. Først tenkte jeg at han var et mareritt og en drøm på en og samme tid - så sa ho jeg bor i lag med: «Jeg ser de skriver at du ligner på han Jon, men jeg syns at du ligner mest på han Ivar, jeg!» Så det er vel to sånne personlighetstyper jeg har interessert meg for, jeg har på en måte skapt begge to.»

Og om det blir flere bøker om Ivar og Jon, eller om de kanskje dukker opp i ei låt eller to, det tror Bjella egentlig ikke. 

«Jeg har bare plassert dem i båten, i Fiskehuset, inntil videre. Jeg tror de bor der og blir der.»

- Stein Torleif Bjella

I tillegg til å ta for seg historien om Ivar og Jon, fiskenæring og ressursbruk, er også Fiskehuset helt unik i språkbruken. Boka følger nemlig en hjemmesnekra, tre-lags språkmodell – fra normert nynorsk, til moderne halling, til Ivars gamle, noen ganger nesten uforståelige, hallingmål.

«Det bød på en del utfordringer, akkurat det,» sier Bjella. «Forlaget har hatt egne korrekturlesere på det hallingske. Språket gikk gjennom to spesialister før det ble godkjent. Jeg syns det er veldig rikt og moro å se hallingdialekta på trykk!»

Dialektbruken i boka bærer preg av Bjellas egen dialekt, og det er dessuten han selv som har lest inn lydboka. «Da fikk jeg hygge meg med dialekta!» forteller han. «Det er første gang jeg har lest inn ei lydbok, og det er ikke helt det samme som å spille inn ei plate. De er så gode, disse mikrofonene, de plukker opp alt, selv kroppslyder! Det hendte det romla i magen, og da måtte vi tilbake og starte på nytt.»

Forfatterlivet er ikke helt det samme som musikerlivet, kan Bjella fortelle. Han spøker med at forfatterlivet er lettere, i den forstand at det er mindre tungt utstyr å dra på. Ellers har skriveprosessen vært interessant og mangedelt. «Det er litt som et puslespill,» sier han, «det er ting jeg har samla, et slags researcharbeid som går, og da må en jo notere seg ting når det kommer.»

«Innspurten var ekstra krevende, særlig på det språklige, med korrekturen og alt dette. Jeg har fryktelig respekt for de som sitter med dette her! Det er et krevende arbeid!»

Likevel kan ikke Bjella love noen ny bok med det første, enn så lenge var det Fiskeboka som lå og venta på å komme ut. «Jeg har jo ikke lyst til å legge noe press på meg sjøl med å si at det skal komme ei bok til, det tar vi hvis det plutselig står klart for meg,» forklarer Bjella. «Det er jo litt slik denne også ble til – jeg gikk nok og samla sammen mye rart lenge, også plutselig så jeg at «det går jo an å skrive dette ut», så ble det bok.»

Fiskehuset

Fiskehuset av Stein Torleif Bjella

«- Ska du bi ein god fiskar, må du tenkji som ein fisk.
Onkel Ivar ser rett på meg. Sjølv om panna er drivvåt, ligg den amerikanske sideskilen perfekt. Me står på vollen ved båthuset. Vatnet Storsenn breier seg mot vest. Det er større enn eg hugsar. Ivar myser i lynklart haustvêr. Han har høge gummisko, feltjakke, strikkavottar og bremluve med øyrelappar. Det er berre fire kilometer frå parkeringa, men for Ivar vart det fire mil. Framoverbøygd og tungpusta kjempa han seg hit. Tyngdekrafta og hardt ramma ryggvirvlar pressa han mot bakken. To gonger ramla han. Fyrst trakka han feil og datt sidelengs. Sekken og han låg samanfletta med ungskogen. Han freste som ein hoggorm då eg fekk han laus. Like etter datt han bakover i stigen. Han kila fast baken mellom to steinar. Då eg sprang til for å hjelpe, slo han etter meg med staven. Han kom seg laus for eigen maskin, ved å vogge att og fram. Etterpå halta han på høgrefoten. Eg tenkte at onkel ikkje lenger er mannen for haustfiske i kalde fjellvatn.»

Onkel Ivar Helgesson Aal har peika ut brorson Jon Aslesson Aal til å ta over fiskevatnet Storsenn.

Romanen Fiskehuset handlar om ei veke haustfiske, kunstens indre vesen, naturen som dundrar fram, kjærleiken, sanningsord og Den Store Endringa i livet til Jon Aslesson Aal.