GRATIS frakt på alle varer ut oktober! Les mer her

Intervju med bokaktuelle Ella Marie Hætta Isaksen:

Jeg nekter at den norske stat skal ha lykkes i å utrydde oss

Journalist: Robin Ingeborg Frøyen // 14.10.2021

Stjernekampvinner, aktivist og nå også forfatter: Ella Marie Hætta Isaksen har skrevet boka Derfor må du vite at jeg er same som et opplysningsverktøy, en kjærlighetserklæring, og som en aldri så liten protest til den norske stat. 

Foto: Robin Ingeborg Frøyen

Tirsdag formiddag sitter ei ung jente omringet av bøker i 2. etasje hos Norli Universitetsgata. Hun er ikke mer enn 23 år gammel, men har allerede vunnet både Stjernekamp, samisk Melodi Grand Prix og Brobyggerprisen, og denne tirsdagen kommer hun ut med sin første bok. Ella Marie Hætta Isaksen er musiker, aktivist og same – og i dag er hun dessuten i strålende godt humør. Mens vi prater, ringer kjæresten og gratulerer. Ella ler. «Det føles litt absurd, litt ‘hva faen holder jeg på med nå’ - men i dag skal det feires!»

Feiringen er definitivt velfortjent. Arbeidet med boka har vært krevende, men Ella har hatt prosjektet i tankene helt siden seieren i Stjernekamp i 2018. Da hun som samisk kvinne vant et såpass profilert program, oppdaget hun raskt et behov for folkeopplysning. Senere, når Cappelen Damm lurte på om hun ville skrive bok, var svaret allerede klart. Ella begynte å jobbe sammen med Randi Helene Svendsen, og sammen fikk de tankene, observasjonene og følelsene ned på papiret.

«Vi har vi hatt utallige timer sammen. Vi har snakka om hele livet og historien min, om følelser og tanker og sinne og… alt, rett og slett. Og det har blitt til den her boka. En bok som er en tydelig beskjed til majoritetsbefolkninga og et kjærlighetsbrev til den samiske kulturen.»

Foto: Robin Ingeborg Frøyen

Derfor må du vite at jeg er same er et vitnesbyrd fra en ung same i 2021. «Jeg vil fortelle deg at jeg og min generasjon fortsatt lever med konsekvensene av fornorskinga,» forklarer Ella, «og at det hadde blitt så mye bedre om vi kunne anerkjenne historien slik at vi kan ha et felles utgangspunkt å gå videre fra.»

Ella ønsket seg noe håndfast. Aller helst håper hun at boka kan bidra til at de dumme spørsmålene ikke blir stilt lenger, og at gamle myter og fordommer om samisk kultur kan brytes ned. «Man blir jo litt vandrende Google som synlig minoritet,» legger hun til. «Dette er en bok for å slippe å svare på alle de dumme spørsmålene igjen og igjen, og heller kunne vise til noe håndfast og konkret.»

I tillegg til å være musiker og nå nybakt forfatter, er Ella aktivist både innenfor samisk kultur og naturvern. For tiden spiller hun også hovedrollen i en ny film om Alta-opprøret på 1970-tallet. Jeg lurer på om det er typisk samisk å være aktivist, og Ella trekker litt på det før hun nikker.

«Jeg tror veldig mange føler at de er født som aktivister. Det handler om at det er en politisk handling å leve som same, det er et politisk statement å være den du er. »

- Ella Marie Hætta Isaksen

«Du kan alltids velge å ikke snakke samisk, å ikke bruke kofte. Ved å ta de valgene i hverdagen blir du også aktivist. Så ja, det å være synlig same er på en måte en aktiv politisk handling. Vi tar et oppgjør med en fornorskingshistorie som jeg ikke ønsker skal være suksessfull. Jeg nekter at den norske stat skal ha lykkes i å utrydde oss.»

I tillegg til å være et opplysningsverktøy er boka en personlig historie flettet sammen med historiene til Ellas forfedre. Denne historien er ikke unik. Ella tror mange samer vil kjenne seg igjen i hva hun forteller og i hennes refleksjoner og tanker. Samtidig har hun vært engstelig for å tråkke feil, for mye av det hun tar for seg i boka er betent tematikk man helst ikke skal snakke så høyt om.

«Jeg har gjort mye research på egen familie og snakket med mange folk. Noe av det sterkeste jeg opplevde i prosessen var å intervjue min egen tante. Hun var den siste i min familie som ble sendt på internat for å bli fornorska», sier Ella.

«I arbeidet med denne boka har jeg stilt spørsmål vi kanskje ellers aldri ville stilt. Det er jo litt teit at vi ikke har spurt om det før, men vi har ikke hatt noen unnskyldning, liksom – også er det en ‘machokultur’ i det samiske miljøet, også hos kvinnene. Man skal ikke snakke om de traumatiske tingene. Det er absolutt på tide med et oppgjør med den taushetskulturen.»

Ella skriver om taushetskulturens funksjon, og forklarer at den er både en styrke og en svakhet i den samiske kulturen. «Det er jo en overlevelsesmekanisme, men den burde ikke være gjeldende lenger,» sier hun. «Spesielt innad i familien. Det som skjer i familien, skal alltid forbli i familien. Forteller du for eksempel om overgrep, er det som å ‘utlevere familiens navn’. Det er jo forferdelig, det er helt klart at vi må ta et oppgjør med det. Jeg vil i hvert fall ikke ha det med videre i mitt drømme-Sapmi!»

Enda Ella forteller om opplevelser og erfaringer mange samer kan kjenne seg igjen i, har hun også skrevet fra en unik posisjon som samisk representant i mediebildet. Hun forteller at hun har sett på det som en styrke mens hun har arbeidet med boka. «Jeg står jo hele tida på frontlinja, på barrikadene for samisk kultur. Jeg tror jeg har litt unik innsikt i hva problematikken faktisk handler om, hvilke gnisninger som finnes mellom det samiske og det norske folk – nettopp fordi jeg har vært så synlig og aktiv.»

«Det er jo et stort ansvar, men også et privilegium å få lov til å dedikere meg til noe som jeg bryr meg så mye om. Jeg får gjøre karriere av det også! Men selvsagt hender det at det blir slitsomt. Man legger så mye av seg selv i det man presenterer, det er så personlig og så mange følelser. Da blir også kritikken mer personlig. Av og til er det tungt, men det motiverer mer enn det tar energi. Motvilje gir meg energi, for jeg står inne for det jeg gjør. Magefølelsen er min viktigste manager. Det går som regel bra, så lenge jeg er tro mot den jeg er og er tro mot arbeidet mitt.»

Foto: Robin Ingeborg Frøyen

Derfor må du vite at jeg er same

Derfor må du vite at jeg er same av Ella Marie Hætta Isaksen

Samisk kultur er uløselig bundet sammen med naturen. Når Ella Marie og søsteren ropte høyt på fjelltur, sa moren «bruk utestemme!». De skulle snakke med lav stemme og ikke forstyrre naturen. Innendørs kunne de bråke som vi ville. Her forteller en ung samisk kvinne om aktivisme og sitt forhold til naturen, om identitet og samisk kultur, men også om møte med fordommer og om samenes mørkere historie.