Elling er tilbake til anmeldernes store jubel. Vi har tatt en liten prat med Ingvar Ambjørnsen om Ingen kan hjelpe meg.


Publisert: 22.05.2020


Ingvar Ambjørnsen om den nye Elling-romanen

Ingen kan hjelpe meg er den sjette boken om og med Elling. Den har fått veldig gode kritikker fra et samstemt kritikerkorps. Ingvar Ambjørnsen bor i Hamburg og skriver nå på sin føljetongroman Reiser i det skjulte. Det publiseres to kapitler i uka av den på Boktips.no. Ambjørnsen hadde likevel tid til en kort prat med oss om Elling og Ingen kan hjelpe meg.

Dette er jo en annerledes Elling-bok, hvordan ble den til?

– Det er ikke veldig innviklet, og det skjedde omtrent slik Elling beskriver det i innledningen av boken. Elling dukket opp igjen for meg i 2013 da en foreslo for meg at jeg skulle bli blogger. Det var fjernt for meg, men ikke for Elling. Så derfor skrev jeg ytringer fra Elling som jeg så turnerte Norge rundt med. Inspirert av fulle hus tenkte jeg sommeren 2016 at Elling kunne lese og kommentere en annens roman.

– Den første gjennomskrivingen av Ingen kan hjelpe meg gjorde jeg sommeren 2016 i løpet av et par uker i juli. Forutsetningen for denne boken var jo at hele Norge kjenner Elling og hans væremåte. Det har gitt meg en frihet til å la en romanperson lese og kommentere en tekst. Opprinnelig hadde jeg tenkt at Elling skulle gå løs på en stor reiseskildring fra Nord-Korea som en amerikansk journalist hadde skrevet. Det var veldig synd det ikke ble noe av, men ideen sprengte seg selv. For det var en diger greie, og etter bare noen få sider hadde Elling så mange morsomme og så lange betraktninger at det ville sprenge alle rammer.

Derfor skjønte jeg at jeg måtte se meg om etter en bok med begrenset volum og som kunne passe Elling. På den tiden hadde jeg lest noen av bøkene til Michel Houllebecq, og med en gang jeg begynte å bla i Lanzarote skjønte jeg at her var den én Elling kunne spille tennis med.

Hva slags bok er Ingen kan hjelpe meg?

– Det er en kortroman – eller jeg vil helst kalle den et bonusspor. I boken leser Elling Michel Houellebecqs korte roman Lanzarote. Den består av 10 korte kapitler som Elling velger å lese bare ett av hver dag og så kommentere det. Det er en helt spesiell match mellom Elling og hovedpersonen som likner mistenkelig på Houllebecq selv.

Selv om Elling tar avstand fra mange av hovedpersonens refleksjoner og ikke minst hans griseprat i de erotiske skildringene, så har de to klare fellestrekk. Det ser man for eksempel der Houllebecg beskriver at hovedpersonene går rundt og roter i brosjyrer i et reisebyrå. Det er en scene som kunne vært hentet rett ut fra en Elling-roman. De krangler, men er på bølgelengde.

Ellings kommentarer er også gjenkjennelige for oss. Jeg tror det er befriende å lese for Elling blir en slags talsmann for våre egne fordommer. Når han for eksempel uttaler seg om forfatteres utseende, kan vi ta oss i å ha de samme tankene – det gjelder ikke minst om utseendet til Michel Houellebecq.

Og også denne gangen utspiller handlingen seg i sokkelleiligheten til Annelore Frimann-Clausen, og hun er også med i boken?

– Ja, hun er en viktig del av intrigen. For Elling brisker seg litt med å fortelle om hva han leser. Så blir det plutselig komplisert når hun spør om å få låne boken etter at han er ferdig med den. Det gjør først Elling forlegen, og etter hvert som han leser Houellebeqcs erotiske skildringer som minner Elling om pornobladet Cocktail, blir han rimelig desperat over hva hun vil tenke om ham som leser sånne bøker.  

Det at Annelore forteller at hun og hennes avdøde mann Sigurd en gang var på Lanzarote, gir også Elling vonde tankespinn når han av og til leser dem inn i Houllebecqs univers.


Er Ingen kan hjelpe meg en fortsettelse av den siste Elling-romanen Ekko av en venn?

– Både ja og nei. Den var som sagt skrevet før, men i tid er den tilpasset, så den foregår sommeren etter Ekko av en venn. Men det er sletts ikke en oppfølger, for den har jeg begynt å skrive på. Akkurat nå har jeg lagt den til side pga. coronaen. Som du vet er jeg nå midt i føljetongromanen Reiser i det skjulte som jeg begynte på da jeg la den nye Elling-romanen til side.

Reiser i det skjulte startet egentlig med et motivasjonsproblem. Jeg skulle jo skrive den nye Elling-romanen. Men hvordan fortsetter du å skrive på en fortelling som utspiller seg i 2016–17 – nå? Der hovedpersonen Elling ikke aner noe om det som kommer, om krisen vi i dag er midt oppe i?

Jeg har ikke lagt Elling på is, men fikk behov for å gjøre noe annet i denne spesielle tiden. Vet ikke når jeg begynner igjen, men det er et sterkt prosjekt som jeg gleder meg til å begynne på igjen.  

Hva er ditt eget forhold til Michel Houellebecqs bøker?

– Jeg er naturligvis en helt vanlig leser. Har ikke lest alt, men noen av bøkene hans. Liker ham bedre enn Elling. Samtidig syns jeg at han går litt ofte på de samme stiene. Houellebecq har vist seg å være nesten skremmende aktuell eller nærmest profetisk som jo er både skummelt og spennende. Enig med Elling om akkurat det. Men jeg stiller meg ikke bak Elling med de usaklige angrepene på ham, selv om også jeg kan reagere litt på å lese de samme opphengene igjen og igjen.


En morsom og sår lesereise med Elling i førersetet!

«Nye Elling er herlig litteratur!» – Hans Petter Sjølie, VG

«En lekker sommerhilsen til Elling-fansen.» – Katrine Judit Urke, Dagbladet

«Møtepunktene mellom litteraturen og Ellings egne erfaringer, eller mangelen på dem, blir en vellykket opplevelse.» – Vidar Kvalshaug, Bok365

Bøkene om Elling