Foto: Tine Poppe

På verdens tak

Etter å ha skrevet om Russland og det tidligere Sovjet i over ti år, trengte jeg en russlandspause. Hva er vel mer spennende og fascinerende enn Russland? spurte jeg meg selv. Svaret ga seg selv: Verdens høyeste fjellkjede, naturligvis.

Researchreisen i Himalaya tok i alt 218 dager og er uten tvil den mest strabasiøse reise jeg noensinne har vært på. Det farligste jeg gjør når jeg er på reise, er å sette meg inn i en bil. Aldri tidligere har jeg tilbragt så mange timer i bil på så hasardiøse veier. Også innenriksflyturene i Nepal var ofte nervepirrende, men uomgjengelige – mange av stedene jeg skulle besøke, var uten veiforbindelse. Jeg vil ikke anbefale å google flyselskapets ulykkesstatistikk før man tar plass i setet. Om hygieneforholdene og maten kunne jeg ha skrevet lange kapitler. En alternativ tittel på boken kunne vært ”Min himalayiske slankekur”.

Underveis i fjellene lurte jeg fælt på hva jeg skulle kalle boken. Himalaya er kanskje verdens mest mangfoldige region, og strekker seg gjennom fem vidt forskjellige land: Kina, Pakistan, India, Bhutan og Nepal. På mange måter blir det for snevert å bruke betegnelsen land. India er ikke et land, det er et helt subkontinent, og det samme gjelder naturligvis for Kina, verdens mest folkerike land. Hver gang jeg kom til en ny fjelldal, var det som å komme til et helt nytt land. Det er ikke uvanlig at folk i Himalaya snakker fem-seks lokale språk flytende, og disse språkene er ofte ikke beslektet med hverandre i det hele tatt.

I Pakistan besøkte jeg konservative fjellandsbyer der kjønnene levde strengt adskilt og kvinnene skulle holdes mest mulig skjult. I Bhutan var jeg tilskuer under en tantrisk nakendansfestival der seksten splitter nakne, fulle menn danset rundt et bål under fullmånen. Hvordan finne en tittel som forener slike motsetninger?


Til slutt landet jeg helt enkelt på ”Høyt”. Høyden og fjellene hadde alle menneskene jeg møtte til felles, enten det dreide seg om bloddrikkende sjamaner i Nepal eller lykkeforskere i Bhutan.

Reisen gjennom Himalaya var som nevnt strabasiøs, men samtidig har jeg aldri tidligere vært omgitt av et så vakkert landskap. Hver eneste dag våknet jeg opp omringet av fjell på alle kanter – av og til høykledte, taggete tinder, andre ganger grønnkledte åser.

Himalaya betyr «snøens hjem» på sanskrit, men et riktigere navn hadde kanskje vært «isens hjem». Himalaya og Karakoram rommer over femti tusen isbreer, og disse gir vann til de store, asiatiske elvene som halvannen milliard mennesker er avhengig av. På grunn av klimaendringene smelter nå disse isbreene i rekordfart. Innen utgangen av dette århundret vil sannsynligvis en tredjedel av breene være borte.

Når man ser på kartet over Himalaya, vil man se at de røde grenselinjene mange steder går i oppløsning og blir til stiplede linjer. Grensene i Himalaya er mange steder omstridt og er derfor ikke ratifisert. Himalayafjellene er på mange måter en buffersone mellom atomstormaktene India, Kina og Pakistan. Rett som det er blusser konfliktene opp igjen, slik den gjorde i sommer ved den indisk-kinesiske grensen i nordvest. Over femti mennesker ble drept i sammenstøtene.

Når jeg tenker tilbake på reisen i fjellene, er det likevel først og fremst menneskene jeg husker. Jeg vil aldri glemme de unge, bestemte nonnene jeg møtte i Spitidalen eller eks-gudinnene jeg traff i Kathmandu. I Sikkim møtte jeg en ekte prinsesse, og i Øvre Mustang intervjuet jeg en konge som ikke lenger var konge. I Everest Base Camp møtte jeg to sherpaenker som skulle til toppen av Mount Everest for å hedre sine døde ektemenn, og ved Lugusjøen i Yunnan besøkte jeg mosuo-folket, verdens største matrilineære samfunn. Hos mosuoene er bestemor sjef.

Var det en ting jeg lærte av reisen i fjellene, så er det at det finnes uendelig mange måter å leve på. Nå som verden er midlertidig stengt, kan man heldigvis fremdeles reise i fantasien og i bøkene.

God tur opp i høyden!

Erika Fatland, november 2020


Høyt: En reise i Himalaya

Erika Fatland har tidligere gitt oss storslåtte reiseskildringer i Sovjetistan og Grensen. Denne gang tar hun oss med til et av klodens mest mytiske og fascinerende områder: Himalaya.

«Et nytt toppnivå!»
Jan-Erik Smilden, Dagbladet

«Selv leseren hiver etter pusten!»
Adresseavisen


Flere bøker av Erika Fatland

  1. Sovjetistan
    Sovjetistan
    Tilbudspris 139,- Ordinær pris 199,-
  2. Grensen
    Grensen
    Tilbudspris 279,- Ordinær pris 399,-
  3. Vinterkrigen
    Vinterkrigen
    Tilbudspris 174,- Ordinær pris 249,-
  4. Englebyen
    Englebyen
    Tilbudspris 125,- Ordinær pris 179,-
  5. Året uten sommer
    Året uten sommer
    Tilbudspris 244,- Ordinær pris 349,-

Erika Fatland

Erika Fatland ble brageprisnominert for sin første sakprosabok, Englebyen i 2011. Siden har hun gitt ut Året uten sommer om 22. juli-tragedien og reiseskildringene Sovjetistan og Grensen. Fatland har mottatt en rekke priser og bøkene hennes er oversatt til 20 språk. Fatland er utdannet sosialantropolog og behersker åtte språk.