Tegneserievåren 2021

Første halvdel av 2021 handler i første omgang om fantasy, samt en strøm av barne- og ungdomsserier. Men det finnes fortsatt serieskapere som satser på de eldre leserne.


I samarbeid med Pondus-bladet


Før jul tok tegneserien storeslem da to av de viktigste barne- og ungdomsbokprisene gikk til tegneserieskapere. Først vant Odin Helgheim Arks barnebokpris for Ragnarok: Fenrisulven, mens Jenny Jordahls Hva skjedde egentlig med deg? dagen etter stakk av med Brageprisen for beste barne- og ungdomsbok. Jordahl vant også Pondus-prisen, sammen med en annen tegneserie rettet mot barn og ungdom, Ti kniver i hjertet av Nora Dåsnes.

Ikke så rart at flere forlag nå har fått blod på tann.

Foto: Eirik Linder Aspelund

Nordisk manga

Hos Egmont kommer det intet mindre enn fire fantasytegneserier for barn og ungdom denne våren.  Tre er nyheter, tre er bokserier, tre er laget av kvinnelige serieskapere og alle fire er norske. Året starter med to bokdebutanter, først den frittstående tegneserieromanen Snøkattprinsen av Dina Norlund i januar, tett fulgt av Dragens øye: Forrådt av Charlotte Sandmæl i februar, som er første bok i en ny serie. I mars følger forlaget opp med første bok i en serie på fire, Arkin, lysets vokter: Hemmeligheten av Helge Lee, alias H.L. Phoenix, og ikke minst den etterlengtede fjerdeboken med Malin Falchs Nordlys, som har fått undertittelen Trollriket. Tonje Tornes er redaktør for alle fire, og hun ser på dette som et tydelig generasjonsskifte blant norske serieskapere.

– Omtrent samtidig som det kom en oppmykning hos formidlere og bokhandlere når det gjaldt å fronte og synliggjøre tegneserier for barn, så var en generasjon som hadde vokst opp med manga, W.I.T.C.H. og Valhall blitt voksne. Flere av dem er selvlærte tegnere, noen av dem med animasjons- og concept art-utdannelse fra utlandet, som Dina Norlund og Malin Falch.

Inspirasjonskildene til bidragsyterne i antologien Troll i ord, som Überpress ga ut rett før jul, viser det samme. Dette er barn av mangabølgen tidlig på 2000-tallet, som selv fikk lyst til å lage serier av å lese Blade of the Immortal, 20th Century Boys, Ranma ½, Dragon Ball og Vinland Saga. Blant neste generasjon lesere i Norge kan vi nå snakke om en Nordlys-effekt, mener Tornes.

– Etter at vi så hvordan Nordlys virkelig vekket leselysten hos barn, så måtte vi bare finne flere talenter og gi dem en mulighet til å komme med egne bøker og verk, og vi har enda flere serieskapere på trappene. Vi kaller denne trenden «Nordic Manga», og ser at den også har fått oppmerksomhet i utlandet.

Internasjonal fantasybølge

Egmont står på ingen måte alene i denne nye flodbølgen av tegneserier for barn og ungdom, som på verdensbasis surfer på suksessen etter amerikanske Amuletten. Og markedet er slett ikke støvsugd for alt som smaker av fantasy ennå.

Gyldendal satser også tungt i vår, med det første av i alt seks bind med den franske fantasyserien Kjempene, som forlaget vant etter en budrunde mot fire andre norske forlag. Plottet er klassisk, seks barn fra hele verden rekrutteres av hver sin kjempe, som representerer hver sin naturkraft. I tillegg gir Gyldendal ut B.B. Alstons fantasyserie Amari og nattbrødrene, som er solgt til 16 land og planlegges filmatisert som en trilogi. Gyldendal gir også ut første bok i den franske suksessen Søstrene Gyldenblom og andre bok i den amerikanske fantasyserien Utstøtt.

Outland forlag gir ut Monster på haugen av Rob Harrell, som har inspirert den kommende animasjonsfilmen Monstermania, mens prinsessene Amira og Sadie klarer seg fint uten både frosker og prinser i Katie O’Neills Princess Princess Ever After (norsk tittel kommer). I tillegg kommer det en norsk tegneserie, inspirert av Amuletten. Den erfarne forfatteren og barnebokredaktøren Nicolai Houm, som tidligere har vært med på å gjøre NRK-serien ZombieLars om til tegneserie, gir i mai ut Atmosfærebarna, tegnet av Luis Guaragna fra Tromsø. Duoen tar oss med til Atmos, et luftskip som er blitt hjemmet til noen tusen mennesker, etter at jorden er blitt så forurenset at den ikke lenger er beboelig for annet enn roboter.

Hollywood er også på banen når det gjelder gigasuksessen Animorphs, om utenomjordiske krigerprinser og en planlagt invasjon av jorden, som Fontini i januar lanserer i tegneserieform. Manga er det fortsatt dårlig med på forlagslistene, med et hederlig unntak i Outland, som fortsetter oversettelsene av Dragon Ball og Mitt helteakademia.

Den franske fantasysuksessen Bukkekrigerne kommer med bind to og tre på Solum Bokvennen i vår, mens QlturRebus forlag fortjener honnør for å ha gjort den franske spenningsserien Alene, skrevet av forfatterstjernen Fabian Vehlmann, tilgjengelig på norsk. Både bind 10 og 11 kommer i 2021, det samme gjør andre bind av den realistiske dramaserien I Lyas øyne, skrevet av Bénédicte «Carbone» Carboneill, mannen bak fantasyserien Spilledåsen. Mer europeisk kommer på Egmont, som satser videre på eventyrseriene Familien Campbell, Wayne Shelton, Undertaker og Romas ørner, samt mer Lucky Luke og Sprint. Legg spesielt merke til Lucky Luke: Wanted, der Matthieu Bonhomme vender tilbake etter suksessen Mannen som skjøt Lucky Luke, og Madame J, en fersk Sprint-spinoff der handlingen foregår i 1920- og 1930-årene. Outland gir ut en samlebok med album nummer 4-6 av Gretne gamle gubber.

Krimforfatter Jørn Lier Horst kaster seg også på tegneserietoget, og gjør sin suksessfulle barneserie Clue om til tegneserie, med hjelp av Jonas A. Larsen – samtidig som Detektivbyrå nr. 2-illustratør Hans Jørgen Sandnes fortsetter på egen hånd med tredje bok i Krypto-serien. Det er nesten så en må snu på den gamle klisjeen som er blitt brukt i pressedekning av tegneserier siden 1980-årene: «Svisj! Bom! Tegneserier er ikke bare for voksne lenger.»

Arnulf Øverland-action

Men heldigvis finnes det også serieskapere som retter seg inn mot et mer voksent publikum. Sigbjørn Lilleengs Inntrenger, tegneserieversjonen av Bing & Bringsværd-historien som også fødte NRK-serien Blindpassasjer, kommer i mars, etter å ha blitt utsatt fra høstlista. Utsatt er også Trond J. Stavås’ Blasfemi, som ble sluppet løs første uka i januar. Dette er en tegneserie om og med Arnulf Øverland, definitivt ikke noe som ble kokt opp på et markedsmøte i et forlag.

– Jeg kom i gang med denne historien da jeg ble kontaktet av Gyldendal, som lurte på om jeg hadde noen ideer til en lengre tegneserie, og jeg hadde alltid hatt lyst til å lage noe rundt Arnulf Øverland, forteller Stavås, blant annet kjent for biserien Illustrert kommentarfelt i Lunch-bladet.

– Hvorfor Øverland?

– Fordi historien om at han var den siste personen i Norge som måtte møte i retten for blasfemianklagelser alltid har fascinert meg. Også har han et karakteristisk utseende, og passer ypperlig som tegneseriefigur.

Etter hvert som Stavås gjorde research, fant han ting i Øverlands historie som føltes svært så relevant også i dag.

– Istedenfor å lage en ren biografi eller gjenfortelling av hans historie, ville jeg heller lage noe annerledes, surrealistisk og crazy. Og derfra begynte jeg å utvikle historien om at gravejournalisten Ida oppdager at Øverland fortsatt er i live, 130 år gammel, og at hun overtaler ham til å nok en gang kjempe for ytringsfriheten.

Hemingway og likbilen

Denne våren kan vi også vente oss en ny bok fra en av norske tegneseriers mest produktive og hyppigst oversatte. Jason kommer i løpet av våren med boka som trolig ender opp med tittelen God natt, Hem!, altså «Hem» som i Hemingway.

– Den har tre historier om Ernest Hemingway. En foregår i 1920-årene, der Hemingway møter Athos fra Den siste musketer, og sammen med noen andre drar til Pamplona på tyrefektingsfestival. Den andre historien foregår etter frigjøringen av Paris i 1944, da Hemingway bestemmer seg for, sammen med en gruppe eventyrere, å avslutte krigen. Til slutt er det en epilog, med en 60 år gammel Hemingway som ser tilbake og skriver sine memoarer. Alt er en blanding av fakta og fantasi, røper Jason.

En annen tegneserie som er utsatt fra i høst, er dystopien Likbilen, skrevet av Knut Nærum og tegnet av Karstein Volle. Dette er duoens andre samarbeid, etter Muffens (2016). «Likbilen foregår i år 81 i en ny tidsregning, og vi tas med til den største av de nye byene som har reist seg. Utropolis har et nærmest umettelig energibehov, som blir dekt på mystisk vis. For hvor blir det egentlig av de døde?», heter det i forhåndsomtalen.

Likbilen har tatt nesten tre år å lage, mens Muffens tok fem alt i alt. Likbilen er et retrofuturistisk allegorisk kammerdrama, med en bildeverden tatt fra sovjetisk brutalisme, Weimar-science fiction og Bauhaus. Thomas Ott møter Fritz Lang, med et par innslag inspirert av Løvenes konge, forteller Volle.

Begge holder seg svært aktive i bransjen. Nærum rakk å gjøre comeback som tegner rett før jul, med Streberne i Klassekampen, der hans gamle figur Rita Bloid også dukket opp igjen, mens Volle ga ut Pandemiske tanker i desember. Han tror den økte interessen rundt barne- og ungdomsserier også er en fordel for serieskapere som jobber med smalere og voksnere historier.  

– Med bragepriser og bedre synlighet både for voksen- og barneserier, tenker jeg at det finnes plass til alle, så lenge støtteordningene tar høyde for et mangfold her på berget.

En annen prisgrossist som hever seg over alle alders- og sjangergrenser er Øyvind Torseter, som med Mulanosaurus Rex fullfører sin tegneserieromankvartett om Mulegutten. Denne gang trenger vår gutt en dinosaursensasjon til en utstilling på Naturhistorisk museum. Det er også verdt å nevne at Bjørn Ousland og Inga Sætre også er aktuelle til våren, men ikke med rene tegneserieutgivelser. Ousland gir ut det illustrerte eventyret Det mørke hjertet, mens Sætre bidrar med serier i Åse Ombustvedts diktsamling Ring hvis det er noe.

Russisk innflytelse

Toppspinn og Minuskel tar i skrivende stund det piano våren 2021, Blokk håper på en antologi, mens det skjer mer hos Jippi forlag, No Comprendo Press og Überpress.

– Som vanlig er det en viss usikkerhet om utgivelser framover, og den usikkerheten blir ikke mindre med pandemi rundt oss. Men Xueting Yangs Østover er planlagt til våren og Didrik Magnus-Andresens Ultima Thule ligger også veldig godt an til å komme i vår, forteller utgiver Erik Falk, som rakk å slippe løs et Fia Mia-album og Squidologi 3 før jul.

Ultima Thule er en spenningshistorie med handling lagt til Svalbard like før andre verdenskrig, med gruvearbeidere, nazister, egyptiske guder og polfarere som ingredienser, og pulp og noir som inspirasjon. Østover er mer jordnær, en samling historier som kretser rundt temaer som familie, drømmer og hjemlengsel.

No Comprendos vårliste rommer tre tegneserier: Espen Friberg og Fredrik Larsen vender tilbake med Nulteliv 3, mens fjorårsvinneren av «Årets tegneserie», Mette K. Hellenes, ikke hviler på sine laurbær og følger opp med Hunden Åse. Dessuten kommer Lene Ask med O bli hos meg, hennes første tegneserie siden Kjære Rikard (2014).

Überpress har også tre titler på tapetet: Det er en klar eim av fantasy over den første av tre planlagte bøker i Opp-ned Sagaen, fra nettet kjent som Grappleseed, der Håvard Heggenhougen og Eddie Jensen tar oss med til en verden der jorden er snudd opp-ned. Arild Torvund Olsen og Trine Lise Normanns Katten og Kråka handler om kjæledyrene til en trollmann, som får en stor utfordring da et vulkanutbrudd både truer deres kjære mester og skogsfolket han tilhører. Dessuten melder Überpress-boss Are Edvardsen seg på bokvåren med Geir & Bjarne: Ninjafobi & andre fobier, radarparet som prøver å overleve i en «verden du ikke ville likt å bo i, med mindre du liker kaos».

Til de som savner en god antologi à la Jippi forlags salige Forresten, slapp Überpress til mange talenter i Troll i ord, mens det også rører på seg i Stavanger.

– Hjertet i vår aktivitet er kunst- og tegneseriemagasinet Bare Snabel. I mars kommer femte og siste nummer i vårt dogme-inspirerte konsept med temaet «å skape». Her har vi viet fem utgaver av Bare Snabel til like mange tegneserieskapere fra alternativscenen i Stavanger: Tim Levang, Eivind Måland, Rasmus Husebø, Espen Birkedal og undertegnede, forteller Helge Olav Øksendal i Bare Snabel, som også gir ut bøker om science fiction og animasjon på nystartede Trompet forlag.

Og til sist, i strømmen av oversatte fantasyserier og fransk spenning- og humor, så skiller Olga Lavrentjevas biografiske tegneserieroman Survilo seg kraftig ut i mengden. Dette blir Strand forlags første oversatte tegneserieroman, en skildring av serieskaperens mormor og hennes dramatiske liv under Josef Stalins diktatur i Sovjetunionen. Den skal etter planen utgis i mars.

Survilo er en utrolig sterk leseopplevelse, som har vært veldig spennende å jobbe med. Det er ikke helt tilfeldig at noen kritikere har sammenlignet den med Art Spiegelmans Maus. Til vår store begeistring gikk Olga med på å håndtekste den norske utgaven også, slik at den er blitt like rik og vakker som den originale. Faktisk var dette ett av to foreslåtte prosjekter som overbeviste meg om å ta redaktørjobben på Strand forlag, det andre kommer til høsten, forteller utgavens redaktør, Hans Ivar Stordal.