«Det er en oppsiktsvekkende sterk diktdebut, som minner om debuten til Anne Helene Guddal i 2014 . også litterært. Diktene er enkle og klare, og uten det valpefettet som gjerne ligger rundt både debutantdikt og mer etablerte forfattere. Et sjeldent poetisk talent som kom ut av det blå . en gave!»
- Arne Borge, Vårt Land
«Utrolig nok en livfull, positiv og humørfylt diktsamling om å oppleve selvmord i nærmeste familie. En strålende debut.»
- Bjørn Ivar Fyksen, Klassekampen
«Og den verdenen som Karoline Brændjord skriver frem, er ikke urban eller menneskeskapt, den er natur, full av liv, luft og lys, av ting som svever, flyr og faller. Muligens er det derfor diktene ofte fremstår som livsbejaende, ja til og med muntre, på tross av den dystre undertonen. Døden, i Karoline Brændjords lyrikk, blir en del av naturen. Sorgen og gleden fremstår ikke som motsetninger, de utfyller og komplementerer hverandre. // Det er kloke og modne dikt.»
- Det litterære råd, Tarjei Vesaas' debutantpris 2020
«Disse eksistensielle diktene kjennes nødvendige nå. De kan med fordel leses, langsomt, inn i det nye året.»
- Ellen Sofie Lauritzen, Dagens Næringsliv
«Karoline Brændjord påtar seg en ekstremt vanskelig oppgave . og lykkes svært godt.»
- Kurt Sweeney, Dagbladet
«En av årets sterkeste bøker er en diktsamling skrevet av en debutant.»
- Preben Jordal, Aftenposten
«Brændjord debuterer med en lysende diktsamling om sorg og forsoning. Dette er poesi som både er naken og fantaserende, fortvilet og håpefull. Dypt personlig og rett til kjernen av det menneskelige.»
- Sara J. Høgestøl, Vårt Land
