«Det er hovedpersonens tanker og setninger som gjør Kjersti Rorgemoens nye bok verdt å lese.»
- Bernhard Ellefsen, Morgenbladet
«Ein vittig roman om å ha noko å henge fingrane og hendene i. Om bygda som museum og levestad . og skilnaden på verneverdi og bruksverdi.»
- Eivind Myklebust, Klassekampen
«En av vårens aller vittigste og skarpeste romaner.»
- Ellen Sofie Lauritzen, Dagens Næringsliv
«Hva har nytte, hva har verdi, hva er levedyktig? Rorgemoen skriver med besk humor og sylskarp presisjon om bygda og lengten etter det autentiske.»
- Karin Haugen, Klassekampen
«Ei gruppe amerikanarar vender «tilbake» til ei bygd dei aldri har vore i, og bygdefolket steikjer for første gong gris over bålet på jonsokaftan . for å gje dei heimkomne noko 'ekte'. Musealterapeuten (!) Liv er observerande deltakar til alt det underlege folk har for seg i Avdalen. Ho driv med temmeleg rare greier sjølv, og er klar over det. Ein ekte Rorgemoen-roman: original, skarp og vittig.»
- Marta Norheim, NRK
«Men den konsentrerte teksten er full av rike passasjer og gode formuleringer - noe som mengden sitater i denne teksten tyder på. Boka har ikke en storlinja handling, men dette kler godt den mildt tragikomiske fortellinga om Liv, som nettopp savner handlekraft. De mange betraktningene og karakteristikkene utviser originalitet, og dessuten mye gjenkjennelighet.»
- Ulla Svalheim, Vårt Land
