Boken gir et nært innblikk i hvordan det er å leve med de alvorligste formene for angst og depresjon – og i gleden ved å bli frisk etter mange år. Den gule rosen på forsiden symboliserer håp – en påminnelse om at det finnes håp, selv når det er vanskelig å tro. Gjennom personlige erfaringer og refleksjoner av møter med det somatiske og psykiatriske helseapparatet, viser boken hva som skjer når mennesket bak diagnosen blir oversett. Intensjonen med boken er å bidra til et bedre hjelpeapparat – et helsevesen som verdsetter verdighet, og der menneskers livshistorier tillegges større vekt enn psykiatriske diagnoser. Boken henvender seg til fagfolk og til mennesker som søker innsikt og forståelse. Den gir perspektiver som åpner for ny refleksjon, utvikling og positiv forandring. Noen av temaene som tas opp i boken: – angst, depresjon og traumer – personlig erfaring med poliklinisk psykoterapi og samtaler – diagnoser og journaler – medisinske modeller: sårbarhet, gener og livsopplevelser – relasjonen terapeut-klient: forskjellen på å bli sett og ikke – utfallet når terapeuten vektlegger metoden mer enn klientens behov for hjelp – bruk av nøytrale blikk og taushet: psykiatere med nøytrale miner. – redselen for psykiatrien – helbredelse av traumer ved hjelp av somatiske metoder – bearbeidelse av skaden som ble påført i hjelpeapparatet – gleden ved å treffe en kvinnelig psykolog som forstod og hjalp – selvhealing og egenomsorg – ernæring og psykisk helse
