Ole-Kristian kunne ikke forklare hva som hadde skjedd. Det var egentlig ikke Ole-Kristians in-ten-sjon å slippe Anton Bruckner forbi Gustav Mahler. Tvert i mot heiet han på Gustav, og var svært fornøyd med å ha ham i teten, Men så… likevel, Gustav rykket ned til an-dre-plass, og Ole-Kristian så med undring på den nye le-de-ren som så overraskende hadde føket fra sjuende til andre plass, og så, på målstreken, frekt sneket seg forbi Gustav uten at han hadde merket det. Det var frekt. Ufint...
Den rike, feite og bæsjetrengte Bjørn Pedersen og den pene, men ekstremt tissetrengte TV-stjernen Frøydis Pedersen kommer seg ikke på do på Oslo sentralbanestasjon fordi de mangler mynter. Mens de står utenfor og li-der sitter romanens hovedperson Ole-Kristian Oksrød allerede inne på et av avlukkene og bruker tiden på alt annet enn å tømme tarmen/blæra.
Slik starter Ole-Kristian Oksrød - en fortelling om Ole-Kristian Okserøds og hans møte og konfrontasjon med hovedstaden Oslo, med akademia og kunstmusikken/samtidsmusikkens problemer i popkulturens Norge, med kunsten og kapitalismen, Rød Front og de ultraradikales ve og vel lenge etter 70-åra, med kvinnen og familien, men aller mest møte og konfrontasjoner med seg selv og sin rolle oppi alt dette.
Ole-Kristian Oksrød er alvorlig og humoristisk, rar, poetisk og vakker og ikke minst spennende.
Jon Øystein Flink debuterer på Cappelen med denne romanen.
Les også:
Intervju i Litteraturmagasinet
Flink debutant
Dagbladet 22.10.03
