Hvilken funksjon bør musikkundervisningen ha i skolen? Skal den være et instrument til å produsere harmoniske, kreative og målrettede individer i et velfungerende samfunn? Eller skal den være et kritisk korrektiv til en snever produktivitets- og nyttetenkning?
Forfatteren av Musikk: strategi og lykke stiller noen grunnleggende filosofiske og pedagogiske spørsmål om undervisningsgjenstanden musikk og drøfter estetiske og kultursosiologiske perspektiver på musikk. Han har en kritisk holdning til instrumentelle tendenser i utdanningspolitisk og kulturpolitisk tenkning og praksis.
Musikkopplevelsen kan ikke reduseres til kun å være et instrument for alle mulige matnyttige utdanningspolitiske målsetninger. Boken er skrevet for studenter som skal lære å undervise i musikk, dvs. studenter i allmennlærerutdanningen og ved musikkhøgskoler og -konservatorier.
