Kjellaug stirret forferdet på Hallgeir. Den hvite skjorta var åpen i halsen, og det blonde håret var bustet og fuktig av svette. Hun satte hendene på hoftene og så trassig på ham.
– Jeg danser med hvem jeg vil, Hallgeir Storli, og hvem det måtte være har du ikke noe med! Kjellaug var arg. Hva innbilte han seg egentlig, den halvgamle bonden?
Hallgeir flirte stygt og tok et ustøtt skritt mot Jørgen.
– Det skal vi nå se på, snøvlet han og dyttet til tateren.
– Gå, sa han. – Vi vil ikke ha slike som deg her.
Nå hadde Kjellaug fått nok. Hun stilte seg foran Jørgen, som hadde forholdt seg taus etter at Hallgeir kom og ville bryte inn i dansen.
– La ham være i fred, smalt det fra Kjellaug. – Han har ikke gjort deg noe.
Det ble dørgende stille rundt dem. Musikken stilnet og folk begynte å trekke nærmere.
