Da min onkel Val Sulton for første gang tok meg med seg inn på det rommet han med en egen stolthet i stemmen kalte biblioteket, dette lumre rommet der veggene var malt grønne og bokhyllene var i mørkt beiset tre, ble jeg strakt på vakt: jeg husker at jeg sto foran ham og ventet mens han så meg an og vurderte meg med de klare blå øynene som jeg nå hadde kjent i flere år og som stadig fulgte meg, og så tok han frem en bok med permer som det knirket litt i da han åpnet dem; jeg var allerede redd, ettersom jeg hadde en vag og desto mer truende anelse om at noe ubehagelig ventet meg, og jeg husker som om det var i går at han åpnet denne boken og viste meg fotografier fra Vietnam-krigen.
Lytteren er en roman der Vietnam-krigen griper inn i en families liv. Val, en tidligere amerikansk soldat i Vietnam-krigen, er gift med en norsk kvinne, og romanen skildrer hans angstfylte samvittighet. Jeg-fortelleren Jon er Vals stesønn, og gjennom hans urovekkende og fortettede historie om sin oppvekst får vi innblikk i en rekke menneskers liv og reaksjoner på en krig som har kastet lange skygger.
Det er også en dypt eksistensiell roman der forholdet til fotografier og billedkunst står sentralt, både rent allmenmenneskelig og når det gjelder krigen som tema.
