Lykkens pris

– Solveig skjemmer ingen! Kristins stemme var skarp nå.
– Jeg vil ikke ha henne på gården, og ser helst at lensmannen henter henne. Liv sto på sitt.
– Solveig blir her til hun er ferdig med å sone, sa Kristin rolig, mens hun kjempet mot raseriet hun kjente. – Jeg forventer at du behandler tjenestefolkene med respekt, og jeg håper at jeg slipper å se en tjenestejente bli bortvist fra stuene våre igjen.
Liv bleknet, så tok hun seg sammen.
– Solveig hadde ingenting der å gjøre, hun fornærmet lensmannsfruen. Det går virkelig ikke an.