Begrepet evaluering kan brukes på mange måter. I dag brukes det ofte for å sammenlikne skolesystemene på nasjonalt nivå, og resultatet blir at evaluering i stigende grad blir et begrep for prestasjonsmåling på avgrensede områder.
I denne boken bruker forfatterne evalueringsbegrepet på en annen måte, å sikre at alle elever får en optimal utvikling. Evaluering er en felles oppgave for elever og lærere, og det er viktig å fastholde det dialogiske perspektivet. Ved å sikre dette blir evaluering ikke bare en avslutning på noe, men noe som motiverer og gir konkrete råd til det videre læringsforløpet. Et dialogisk perspektiv på evaluering er derfor avgjørende for at skolen på lang sikt kan få de resultatene den ønsker.
Forfatterne behandler evalueringsbegrepet både teoretisk og praktisk og de diskuterer forskjellige oppfatninger av begrepet og de konsekvenser for praksis de forskjellige oppfatningene kan medføre.
