«Vårherres sporhunder» kalles ofte de som arbeider med ettersøkning av savnede personer i regi av Frelsesarmeen. Boka tar oss med til 1800-tallets England, preget av sterke klasseskiller, fattigdom og utbytting. Frelsesarmeen tilbød de vanskeligstilte aktiv nestekjærlighet og opprettet ettersøkelsestjenesten for å nøste opp saker med hvit slavehandel, senere utvidet til generell ettersøking av savnede personer.
I Norge ble tjenesten etablert i 1897. Her stod i mange år sjøfolk og amerikafarere øverst på lista over savnede. Jobbetid, rallarliv og hyppig flytting bidro også til at folk mistet kontakt, eller adoptivbarn kunne søke sitt biologiske opphav. Av over 100 000 saker er 58 000 løst, ikke minst fordi Frelsesarmeen nyter stor respekt og har innpass i mange miljøer.
Nils-Petter Enstad, som selv har en fortid som frelsesoffiser, gir et fascinerende innblikk i ettersøkelsesarbeidet. Det er både en stor fortelling om en idealistisk organisasjon og mange små fortellinger om ulike menneskeskjebner.
