Lykkens pris

- Solveig skjemmer ingen! Kristins stemme var skarp nå. - Jeg vil ikke ha henne på gården, og ser helst at lensmannen henter henne. Liv sto på sitt. - Solveig blir her til hun er ferdig med å sone, sa Kristin rolig, mens hun kjempet mot raseriet hun kjente. - Jeg forventer at du behandler tjenestefolkene med respekt, og jeg håper at jeg slipper å se en tjenestejente bli bortvist fra stuene våre igjen. Liv bleknet, så tok hun seg sammen. - Solveig hadde ingenting der å gjøre, hun fornærmet lensmannsfruen. Det går virkelig ikke an.