«Han klarte ikke å ta blikket fra dette bildet og lurte på hvorfor han hadde glemt det blant papirene i «saksmappen». Var det noe som plaget ham, et bevis som det heter i rettsspråket, og som han, Daragane, hadde forsøkt å skyve ut av hukommelsen?»
En dag ringer telefonen til Jean Daragane og han svarer etter lang tids nøling. En fremmed forteller at han har funnet en adressebok som Daragane har mistet. De avtaler å møtes og den fremmede begynner å spørre ham ut om en viss Guy Torstel som er oppført i adresseboken, men som Daragane først ikke har noen erindring om. Han får også et bilde av en liten gutt han vagt drar skjensel på, og langsomt begynner minnene fra rotløs oppvekst å komme til ham.
«Patrick Modiano søker i bok etter bok etter formelen som åpner dørene til det forgangne. Så du ikke går deg bort er en av hans sterkeste tekster, en vakker og uforglemmelig roman.»
François Busnel, L’Express
Så du ikke går deg bort er en etterforskningshistorie som skal fordype mysteriet for leseren, ikke oppklare det. Det skjer på utsøkt vis, og det er formidabelt hvordan en saklig poetisk skrivemåte kan romme og plassere all medynk i en eneste setning, romanens siste.Freddy O. Fjellheim, Klassekampen
Og denne teksten er en sann nytelse å lese! Det sies at Modiano skriver den samme historien om og om igjen, nemlig om søken etter fortiden. Han tar oss med på en vandring i undringen og søken etter en sannhet som kanskje ikke finnes. For hvem besitter egentlig den sanne historien? Historien er både enkel og mystisk. (...) Boken er bare 110 sider, men bør leses sakte, for her må hvert avsnitt synke inn, slik at språket kommer til sin rett.
Ingvild Kjøde, KK
Nobelprisvinner Patrick Modianos nyeste roman er en suveren oppvisning i litterær selvbevissthet. (...) et stykke vakker og fortrøstningsfull litteratur.
Turid Larsen, Dagsavisen
