Da jugoslaviske Arisa var åtte år, sluttet hun plutselig å vokse, og hun forstod raskt at livet hennes ville bli helt annerledes enn hun hadde drømt om. Det skulle likevel ikke bli den største utfordringen Arisa opplever. Da borgerkrigen startet i Jugoslavia, måtte hun flykte sammen med familien sin. Barndommen var over. Det var krig. Jeg snudde meg en siste gang og så oppover stien, tok kofferten min i den ene handa og tante i den andre. Husene våre forsvant i skumringen. Alt vi eide, var gjemt eller pakket inn. Alt vi heretter skulle eie, var hverandre og det vi hadde klart å pakke ned i fire kofferter og en gammel sekk. Fortellingen om Arisa tar oss fra Jugoslavia til Hemsedal og lar oss følge hennes opplevelser som ungdom i en barnekropp, i møtet med et nytt land.
