Det er et stort vingespenn over bind III av Sigrid Undsets Samlede essays og artikler. I bindet, som omfatter perioden 1930-1939, skriver hun om middelalderens kultur og historie, om sine yndlingsdiktere i Norge og utlandet, om norske og utenlandske helgener, og om hvorfor hun var blitt katolikk. Flere av artiklene er kvasse og polemiske bidrag til samtidens debatter, blant annet om ekteskap og kjønnsforhold, blasfemi og spiritisme. Andre er angrep på det nazistiske, gudløse menneskesynet som vokste fram i Tyskland og åpnet for rasisme og utryddelse av uønskede individer.
Sigrid Undsets forsvar for det kristne menneskesynet og argumentasjon mot rasetenkning i enhver form er det dypeste perspektivet i hennes tekster fra 1930-årene. Etter at hun i 1936 gikk direkte til angrep på nazistenes antisemittisme, ble alle hennes skrifter forbudt i Tyskland.
