Alle har et sted det knytter seg sterke minner til. I denne samlingen med fortellinger er det sommerøya alt kretser rundt. Øya man lengter etter hele den lange vinteren. Øya der livet kom til et vendepunkt. Sommeren som ble fylt av ny kjærlighet. Sommeren da kjærligheten gikk tapt. Øya som gir det ene året, og tar det neste.
Lengsel, lyst og vemod i midtsommerlyse og nattsvarte noveller. Igjen skriver Håvard Syvertsen upretensiøst og gjennomreflektert om allmennmenneskelige temaer. Igjen er det særlig evnen han har til å skrive med empati og sterk tilstedeværelse, som gjør ham spesiell (...) det er en overbevisningskraft i Syvertsens historier som lett vipper en av pinnen (...) Bare en virkelig god forfatter med stor psykologisk innsikt får til noe sånt.
Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten
Håvard Syvertsen skriv forteljingar som er like formsterke, like språkleg stramme og like klokt reflekterande som dei beste novellene til Merethe Lindstrøm. (...) Med denne boka viser Håvard Syvertsen, igjen, at han skriv formsterk, språkleg stram og klokt reflekterande litteratur. Han må altså lesast. Syvertsen viser fram den tause, men djupe forståinga
Margunn Vikingstad, Dag og Tid
Håvard Syvertsen er en forfatter som snakker lavt og dempet, men likevel med en helt spesiell intensitet og et tydelig nærvær. ... Alle fortellingene er bærere av store språklige kvaliteter og av klok innsikt i menneskelige relasjoner. Håvard Syvertsen har et følbart språkøre, og klarer å skrive fram smertepunktene i livet på en måte som treffer leseren i hjertet.
Turid Larsen, Dagsavisen
En topp novellist. Igjen viser Håvard Syvertsen at han mestrer novellesjangeren full ut. Håvard Syvertsen har kanskje alltid gjort sine beste ting i noveller, og gjør det igjen med samlingen 'Det gode som jeg vil'. (...) Syvertsen forteller med den karakteristiske kombinasjon av naken enkelhet og en slags tilbakeholden intensitet som er på sitt aller beste i åpningsnovellen «Jeg var sommeren», som kanskje er det fineste han noen gang har skrevet.
Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad
Tross dempet form er det en intensitet i fortellingene. I en verden med «Fifty Shades» og «Paradise hotel» der ingenting overlates til fantasien, er det stimulerende å lese en bok som trigger meg til å reflektere over livet. Hvis du ønsker å nyte vakre setninger med et litt svart, men klokt og reflektert innhold, anbefaler jeg deg å lese denne boken.
Heidi Andreassen, Romerikes Blad
