Todelt diktbok om et par som er blitt delt og atskilt av døden, men døden atskiller dem likevel ikke slik livet gjorde. I Del I snakker den levende, til den døde. Språket er enkelt, klart, lett å forstå. Men likevel: hva slags sorg, hva slags følelser er dette? Hva er det den levende vil at den døde skal se, og hvorfor? Er det skyld, er det hevn, er det angst? Hvilken makt tar den levende seg over den døde ved å «skrive henne», tegne et portrett, og hva sier det om han? I Del II lar han «henne» komme til orde.
Gjennom «henne» tegnes et stakkarslig portrett av den døde. Hvor ble hun og livet hennes av, de to har forsvunnet fra hverandre, døden hennes er både tilfeldig og nødvendig. Han har kvittet seg med henne, men hun hjemsøker ham etter sin død. Samlivet som en gang ble avbrutt, fortsetter på et annet plan.
