Avskjermet fra oss, ute på åkeren i utgravningsfeltet, befinner arkeologene seg. Nøyaktig og konsentrert utfører de sine oppgaver: utgravning, avdekking, siling, registrering, oppsamling. Tålmodig sitter arkeologen på kne og graver og børster, dagen lang, i uker og måneder om gangen. Eldgamle tider løftes frem fra jordas dyp.
Arkeologene viser frem denne kjeden vi mennesker står i, fra eldgamle tider til i dag. Forbindelseslinjene mellom den dypeste fortid og vår tilsynelatende evig flyktige samtid vises frem. Og leseren møter arkeologen, denne litt underlige urtidsleteren og tidsforskeren, som har gjort studier av gamle bosteder og fragmenter til sitt mål og mening med tilværelsen.
«Aven skriver seg inn i en tradisjon med høye topper i norsk litteratur. (...) Aven er best når han skurrer til bildet av arkeologene og går utover sine egne nøkterne begrensninger for boka.»Morten Langeland, Klassekampen
«Sindre Aven løftar fram verdien av det verdilause. (...) motsetninga mellom utbygging og bevaring er ein konflikt Aven tar opp med glimt i auget. Sindre Aven skil seg ut frå den jamne debutanten; han vel bort familiehistoria til fordel for den store historia rundt oss, og når han slepper laus fantasien og gjenopplivar eit myrlik, er det tommel opp, same kor makabert det er.» Oddmund Hagen, Dag og Tid
