Simen K. Nielsens tredje diktsamling handler om dagene i verdensverket. Farge for farge, lys for lys, dag for dag. Gjennom fire årstider følger vi blikkets beskrivelsesarbeid, fra sen til tidlig vinter. Måten ordene griper, eller forsøker å gripe, de grunnleggende bestanddeler: Vinden, trærne, huset. Verk og dager er en bok om tingene og om ordene rundt dem. Om diktet som oppmerksomhetsform. Om det å skrive verden virkelig igjen. «Dette er vakkert, presist - friskt. (...) Da jeg leste Simen K. Nielsens siste diktsamling slo det meg hvor tidløs den er - det er lite som tilsier at den er skrevet i 2024, og den kunne i realiteten vært ført i pennen for hundrevis av år siden. Det er ikke nødvendigvis noe negativt, og en slik tidsforvirring skaper en større assosiasjonshorisont for leseren enn mer samtidsnære dikt. (...) Det har jeg sans for, for det er åpenbart at Nielsen har funnet sin egen form, og den dyrker han uten å bekymre seg for om den er «tidsriktig» eller ei.» Kjetil Røed, Krabben poesitidsskrift «Simen K. Nielsens tredje diktsamling er et stødig forsøk på å se landskapet på nytt. (...) Ved å vrikke og vri på setningene, er det som om Nielsen får en stivnet verden til å leve. (...) Nielsen har åpenbart en tunge for klang: At denne gjentakende bruken av allitterasjoner og uortodokse ordstillinger ikke går på bekostning av presisjonen, men heller øker den, er ingen liten bedrift - i tillegg er det hypnotiserende å høre seg selv nynne Nielsens lavmælte lyder ut i lufta. (...) «Verk og dager» er en stødig, uironisk og gjennomført samling...» Eirik Riis Mossefinn, Klassekampen
