Farsdag, 2005. Like etter mørkets frembrudd spenner en forlatt ektemann sine tre sønner fast i baksetet på den gamle bilen sin, for å kjøre dem tilbake til moren.
På den mørke landeveien, knapt fem minutter fra barnas hjem, svinger bilen ut av veien og styrter ned i en dam. Faren klarer å komme seg fri og svømmer til bredden, men bilen synker, og alle barna drukner. Til redningsmannskapet forteller faren at han besvimte ved rattet, at han ikke kom til seg selv før det var for sent.
Rettssaken som følger, skal bli Helen Garners besettelse - en sak som tar over livet hennes helt til den endelige dommen faller. I møte med motstridende fortellinger og den nærmest uutholdelige tragedien i sakens kjerne, er hun et empatisk, men klarøyd vitne til menneskets vonde, upålitelige kamp for å nå fram til sannheten.
Dette sorgens hus ble først utgitt i 2014. Boka regnes som en true crime-klassiker og et litterært mesterverk.
«Helen Garners vare, velskrevne og glimrende oversatte Dette sorgens hus er en utforskning av hva det moderne rettssystemet egentlig kan romme av sannhet og sorg. (...) Med skjønnlitteratens varhet for indre og ytre stemningsskifter skildrer hun hvordan både tillit og uvilje bølger frem og tilbake i den høyloftede rettssalen. (...) Når forfatteren viser litterære muskler, må oversetteren gjøre det samme, og Kirsti Vogts norske oversettelse er imponerende håndverk.» Johanne Elster Hanson, Morgenbladet
