I skuespillet «Dronning Tamara» (1903) hentes stoffet fra georgisk middelalder. Det sentrale tema er kjærlighetsforholdet og rivaliseringen mellom dronningen og hennes ektemann, prins Giorgi. Og for en sjelden gangs skyld i dette forfatterskapet får kjærlighetshistorien en lykkelig utgang. Det er dessuten tvilsomt om det ble skrevet et mer islam-vennlig teaterstykke i Norge på 1900-tallet.
I sitt siste skuespill, «Livet ivold» (1910), skildrer Hamsun hvordan tidens nedbrytende krefter fører den forhenværende varietéskuespillerinnen Juliane (kalt «Konge-Juliane») mot alderdom og død. Juliane er villig til å gjøre hva som helst for lengst mulig å beholde sin skjønnhet og tiltrekningskraft. Hamsun skildrer hennes desperasjon på veien mot undergangen.
