Å drikke Budweiser og twirle på en bar i Spokane. Å våkne opp et sted morgenen etter, redd for å snu seg rundt og se hvor man er. Å gå i konvoifart over Atlanteren med bensinlast og aldri vite om man kommer hjem. Å lure på om det er plass til en hund noe sted i Le Corbusiers drømmeskyskraperby. Å spille bassgitar på anarkistiske squats rundt omkring i Europa. Og å savne sigaretter etter at Christian Paulsens Frukt og Tobakk forsvant i et digert smell. Dette er noen av hendelsene i Siri Katinka Valdez' debutbok Det ble Bud. Handlingen foregår i Norge og i utlandet, i fortid og nåtid. Valdez' tekster har en korthugd tone og sensibilitet vi ikke møter så ofte i norsk prosa. Dette er presise og frittstående impresjoner som med et minimum av virkemidler raskt plasserer leseren inn i den litterære situasjonen.
