Rørende, hjertevarmt, morsomt. Stor leseropplevelse fra amerikansk debutant!
Maggie Sanders er kanskje blind, men hun vil ikke ha noen medlidenhet av den grunn. Helt siden hun mistet synet seks måneder tidligere, har opprørstrangen hennes levd sitt eget liv, inntil den kulminerer i en episode på skolen. Maggie syntes det hun gjorde var genialt. Dommeren kalte det ulovlig.
Nå har Maggie fått tilsynsverge, men hun er totalt uinteressert i rehabilitering. Hun har nok med å sørge over knuste fotballdrømmer, og er rasende på vennene som forsvant så snart de skjønte at hun ikke var den som skulle føre fotballaget til seier.
Så en dag blir hele Maggies verden snudd på hodet. Av en eller annen, fullstendig ubegripelig grunn, kan hun se igjen. Riktignok bare én person: Ben, en tiåring helt utenom det vanlig, helt annerledes enn noen annen hun har møtt. Bens liv er ikke enkelt, men for ham finnes ingen begrensninger; bare muligheter. Etter hvert skjønner Maggie at hun kanskje ikke må gi avkall på alle drømmene sine likevel, selv om den største drømmen for tiden handler om Mason Milton, den uimotståelige sangeren i det nye yndlingsbandet hennes. Han som tilfeldigvis også viser seg å være broren til Ben.
Men da Maggie oppdager grunnen til at Ben er den eneste hun kan se, faller den knallharde fasaden hun så møysommelig har bygget opp sammen. Hun skjønner at for å hjelpe Ben, må hun først hjelpe seg selv.
.
