Eva Lundgren er professor i sosiologi og ekspert på seksuelle overgrep. På høyden av sin karriere opplevde hun å bli skandalisert. Av mediene ble hun hengt ut som en feminist som lot forskningen styres av følelser og som fusket med tallmaterialet. Selv om beskyldningene ble tilbakevist av en komité, fortsatte stormen. Forskningsstøtten tørket inn, og universitetet ga liten støtte. Krenket og i sjokk måtte hun belage seg på en førtidspensjon fra professorembetet i Sverige. Da kom en henvendelse fra en tidligere bekjent, en studievenninne fra tiden i Bergen. Meldingen var kort: «Alt du har forsket på, har jeg gjennomlevd.» Venninnen fortalte om en barndom og oppvekst preget av å bli systematisk voldtatt av sin egen far, som tilhørte Bergens dannelsesborgerskap. Gjennom at Lundgren skrev venninnens historie, som flettet seg inn i hennes egen på uventet vis, opplevde de begge en gjennomarbeiding av sine krenkelser. Dette er en sterk historie som gir håp og en bok man ikke så lett legger fra seg.
