Etter skeidet er Thor Sørheims trettende diktsamling. Diktene i denne boka er forankret i landskap og omgivelser. Sansninger av nære inntrykk som en granhekk, reklameplakater og isen som omformer havbukta, gir grobunn for poetisk refleksjon. Leserne føres på stier inn i skogen og inn i historien gjennom skiftende årstider og tidsepoker. Fenomener som tilsynelatende virker som motsetninger, sidestilles: Jord og vann, redsel og fryd, bibel og børs. I Thor Sørheims dikt er menneskene knyttet til det lokale, men også til fjerne tilstander som galakser i spill og katastrofer vi ikke får øye på der framme. Diktene observerer både i glede og sorg, og de skisserer en sterk appell om å ta vare på det skapte og verne om de svakes rett. Både over og under tidevannet, og med skjønnheten hakk i hæl, er livets utfordring å ikke komme tomhendt til døden. Anmelderne mener: «Dikta vender seg både mot ulike landskap og mot ulike kunstverk. Det som er felles, er at dei byggjer på små observasjonar og augeblikk som fortettar seg til undring og lyftar seg ut or seg sjølv. Jamvel om dikta er rota i ein gjennomgåande kvardagsleg horisont, utan påtrengjande språklege faktar, utviklar dei ei rekkje motiv som gjer at dei utvidar kvarandre.» Sindre Ekrheim, Dag og Tid
