Prøysens debutbok viser hans åpenbare talent som skjønnlitterær forfatter: Gjennom sosial satire skildres det harde livet til småkårsfolk på landsbygda med varme og medfølelse. Alf Prøysen debuterte med Dørstokken heme i 1945. Da boken utkom, skrev Aksel Sandemose at boken hadde gitt startskuddet for en dikter: Alf Prøysens store fortellertalent var åpenbart i disse historiene. Prøysen er en viktig del av vår kulturarv. Det er lett å ufarliggjøre ham ved å betrakte ham utelukkende som en lun og folkelig humorist, men Prøysens tekster har flere bunner. Hans portretter av småkårsfolk på landsbygda, der han benytter seg av sosial satire og viser både varme og medfølelse for personene han skildrer, gjør at han regnes blant etterkrigstidens fremste talsmenn for småkårsfolk. Han tar opprøreren, den som nekter å være ydmyk og bøye seg for bygdedyret, i forsvar, og sier noe om hvor vanskelig det er å være menneske. Han har det dikteriske grunnlaget som en efterlyser i alle bøker, men ofte ikke finner, ikke særskilt ofte hos forfattere med stort navn og mange skinnende ord. (Aksel Sandemose, Friheten, 1946)
