Hun befinner seg allerede i fase fire på Reisberg-skalaen for demente. Sønnen forsøker å hjelpe moren så godt han kan, men det er likevel bare snakk om tid før den terminale fasen inntreffer.
Han bestemmer seg for å skrive om henne. Hvem hun var. Hva som kjennetegnet henne. Hvilke betingelser hun var underlagt - som en del av den norske arbeiderklassen etter krigen, som hustru og mor i et rekkehus i Sandefjord. Samtidig blir han han nødt til å stille seg selv de samme spørsmålene: Hvordan bli et selvstendig og anstendig menneske? Og hvordan er det egentlig mulig i et moderne samfunn?
Med innsikter fra filosofi, hjerneforskning, litteratur og sosiologi er Mor forsvinner blitt en roman som våger å stille de aller største spørsmålene. Samtidig er det blitt en hjerteskjærende og desperat fortelling om språkets makt og avmakt, om en sønn og en mor, om krysningspunktet mellom ønsket om å forstå, og erkjennelsen av å miste.
