Invictus

«Å kunne skrive skildringer som virkelig driver fortellingen framover, er få forunt. Sunniva Lye Axelsen er da heller ingen ordinær forfatter, og «Invictus» ingen ordinær roman (...) Axelsen skriver side opp og side ned om tilstandene i blokka, og beholder konsentrasjonen, intensiteten og fylden fra første til siste side (...) Uten å virke det grann overtydelig evner Axelsen å få fram flere dimensjoner av personene hun skriver om. Det er bare å ønske velkommen inn i Slottet.»
– Joakim Tjøstheim, Dagbladet

«Glimrande romankunst! (...) Boka inneheld eit av dei beste psykologiske portretta eg har lese.»
– Magnus Rotevatn, Framtida.no

«Hvis man også har sansen for kullsvart og småkynisk humor, og ikke er så ømskinnet og lettkrenket, er dette riktig underholdende. Her er noen aldeles fabelaktige dialoger og ubetalelige skildringer av fulle folk og absurd ruslogikk. Men fremfor alt er det en roman om ensomhet og fortvilelse: Jeg husker ikke sist noen snakket til meg.»
– Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad

«Fest og forfall heng uløyseleg saman i den fabelaktige romanen Invictus frå Sunniva Lye Axelsen.»
– Marta Norheim, NRK

«At forfatteren problematiserer hvordan hun selv kan skrive innenfra et utenforskap som ikke er hennes eget, er interessant.»
– Morgenbladet

«Axelsen er en god komponist: Romanen er skrevet i hennes lett gjenkjennelige, kompakte og temmelig aggressive setninger, med en hang til å dyrke det som ikke bare er «ubehagelig», men direkte frastøtende. Det er mye komikk å hente her.»
– Klassekampen Bokmagasinet