Forfatterne av «Veier til språk i barnehagen» har en helhetlig tilnærming til språklæring. Boka tar for seg verbalspråk, kroppsspråk, sang, musikk, bevegelse og bruk av litteratur som mulige veier til språktilegnelse hos barn.
Barnehagepersonalets rolle i barnets språklæring står sentralt i boka, samtidig løftes barnas egen kompetanse frem. Barna er språklige forbilder og viktige kommunikasjonspartnere for hverandre. I barnehagen, så vel som i barnehagelærerutdanningen, stilles det spesielt krav om økt kompetanse relatert til barns språktilegnelse.
I denne boka kommer ulike læringsperspektiver til uttrykk. Enkelte kapittelforfattere konsentrerer seg eksplisitt om språket som sådan, mens andre ser samhandling i uformelle situasjoner som viktige forutsetninger for språktilegnelse. Kapitlene omhandler både første- og andrespråkslæring. Boka er tverrfaglig og retter seg mot ulike kunnskapsområder i barnehagelærerutdanningen og ulike fagområder i den nye rammeplanen.
