Barn har rett til at deres beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som angår dem. Denne rettigheten er blant annet forankret i barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 og Grunnloven § 104 annet ledd, og legges også til grunn i praksis ved Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.
I boken diskuteres den iboende spenningen i utlendingsloven § 1, som pålegger norske utlendingsmyndigheter å ivareta både innvandringspolitiske hensyn og internasjonale menneskerettslige forpliktelser. Politiske hensyn og spenningen mellom barnets og statens interesser utgjør en risiko for at barns rettigheter og interesser blir oversett. Forfatteren klarlegger innholdet i barnets beste i saker om opphold på humanitært grunnlag og utvisning, og tar opp hvordan barnets beste gir, eller bidrar til å gi, barnet eller dets nærmeste familie rett til opphold eller til å ikke bli utvist, og når barnets beste gir en slik rett. Boken gir en grundig fremstilling av sentrale uttalelser fra FNs barnekomité. I tillegg omfattes analyser av praksis fra Høyesterett og EMD.
