Tariffavtaler er sentrale reguleringsinstrument i norsk arbeidsliv. I store deler av arbeidslivet blir arbeids- og lønnsvilkårene direkte eller indirekte fastsatt gjennom tariffavtaler. Rettslig sett er tariffavtalen en særegen kontraktstype. Den har rettsvirkninger som skiller den klart fra andre kontraktstyper. Siden tariffavtalen ble innlemmet i rettssystemet med arbeidstvistloven 1915, er det utviklet egne, tilpassede, rettsregler - tariffrettslige regler - for denne kontraktstypen, i tråd med tariffavtalens formål.
Artiklene i denne boken behandler disse rettsreglene, og forfatteren undersøker blant annet tariffavtalens opprinnelse, begrep, formål og sentrale rettsvirkninger. Hovedvekten er lagt på hvilke rettsvirkninger tariffavtalen har for de individuelle arbeidsavtalene. Et sentralt spørsmål er hvilken betydning det har at tariffavtalens arbeids- og lønnsvilkår automatisk og tvingende blir del av arbeidsavtalene mellom tariffbundne parter.
