Denne antologien presenterer bidrag fra et pågående paradigmeskifte innen psykoterapi og psykisk helse. Dette handler om en integrering av det biologisk/kroppslige og det relasjonelt/sosiale perspektiv. Vi vet nå at hjernen og kroppen ikke er gitte størrelser, men blir utviklet og endret gjennom hele livet, ikke minst av erfaringer fra emosjonelt ladete mellommenneskelige relasjoner. Psykoterapeutisk innebærer dette at oppmerksomheten flyttes fra et ensidig fokus på den verbale dialogen til å inkludere den kroppslig-emosjonelle dialogen. Ansiktet og kroppens språk blir like viktig som ordene. En utfordring i psykoterapiutdanning blir da å la seg inspirere av metoder som brukes innen teater, musikk, sang og dans. Det blir naturlig å vektlegge terapeutens sensitivitet og fleksibilitet - eller musikalitet - i forhold til verbale og kroppslig-emosjonelle (tilbake)meldinger i psykoterapi.
