Kjøkkendikt

Som det mest kvardagslege av alle våre rom opnar kjøkkenet seg, med vegger og golv, bord og reiskapar, og med trea, havet og himmelen utanfor. Her utførastdeinærast ritualiserte rørslene som nettopp kjøkkenet innbyr til, dagleg, naudsynt, av eitupersonleggjorteg, eit det. Eit heilt kosmos finst i kvar konkrete gjenstand, og kvar av deikjende tinga vi nyttarmeir eller mindre mekanisk - oppvaskkosten, kaffetraktaren, skjerefjøla - står fram som nye og underlege i desse fine, stemningsvare dikta.