«En av de beste i vår generasjon» Karl Ove Knausgård
For ti år siden hadde Ingeborg suksess med en roman. Nå jobber hun deltid som kontormedarbeider i et bemanningsbyrå og bor sammen med hunden sin. Datteren Selma har flyttet hjemmefra og er i ferd med å omsette de politiske ideene sine til konkrete handlinger. Selv vil Ingeborg skrive en doktorgradsavhandling om Ingeborg Bachmann, men det blir stadig tydeligere at prosjektet ikke er forankret i akademiske eller andre realiteter. Og hva verre er, venninnen Kristin er allerede en autoritet på feltet. Ingeborg lengter etter vennskap og kjærlighet, men potensielle kjærestekandidater er enten gift, homofile eller rett og slett uintelligente. Ingeborg møter dette med tenkning. Hun tenker på utopier, på ny og fremmedgjørende teknologi, på kapitalismens mekanikk og virkninger, på barndommen og på begjær. Og hun tenker på tenkning.
Mens jeg husker det er en roman med et satirisk, men samtidig dypt empatisk blikk på hovedpersonen sin. En vidunderlig underholdende og stimulerende roman om hybris og usikkerhet, om kvinnelig selvtillit og håpløse, tiltrekkende menn.
