Jeg trenger ikke engang bruke kikkert for å se de korte flashene av hvitt hver gang ravnen lar blinkhinnene fare over de analyserende øynene. Akkurat som reptiler har fugler to sett øyelokk; blinkhinner som er hvite, og vanlige. Og kloakk. En felles kanal for urin og avføring. Fugler har heller ikke hjernebark, og sånn sett, ut fra gjeldende teorier i nevrologien, skulle de strengt tatt ikke hatt bevissthet. Noe som forteller meg at vitenskapen ikke har peiling på hva bevissthet - eller liv, for den saks skyld - egentlig er for noe, men er 100 prosent sikre på at denne Gud-personen ikke får lov til å ha noe med det å gjøre.
Den finske vagabonden og fuglefotografen Aatami ankommer ferieøya Merdø utenfor sesongen for å lete etter en sjelden fugl som er observert der. Han har med seg alt han trenger for å tilbringe vinterhalvåret alene ute i havgapet, inkludert en bokstabel som han mener vil avklare all problematikk i forhold til om Gud finnes eller ikke. Aatami er imidlertid ikke så isolert på øya som han håper på. Mareritt plager ham om natten, ravner om dagen, og et lik driver i land. Det kommer hjelp fra uventet hold, men det gjør også fienden.
Merdø er en saftig, post-ironisk dommedagsactionkomedie med bibelske undertoner.
