Dette er noe så sjeldent i norsk litteratur som en aforismesamling. Boken er Helge Ibergs personlige vitnesbyrd om en kultur i forandring. Men først og fremst er tekstene preget av forfatterens ubehag ved samtiden. Vår opptatthet av tidsånden og av tidens tale gjør at det som i dag er en innlysende selvfølgelighet, blir en smakløs misforståelse i morgen. Dette er en lovmessighet som umerkelig styrer våre liv, våre holdninger og preferanser. Å være aktuell har blitt viktigere enn å være talentfull eller oppriktig. «Samtid» har for lengst blitt det forløsende mantraet når kulturkroner og kunstnerisk verdighet skal fordeles. Dette er hva Iberg kaller «samtidsfromheten». Det er en type fromhet som gir «sannheten» autoritære trekk. «Helge Iberg har en velsignet giftig penn og et herlig skråblikk på verden. Rent ut sagt: Dette er en sjelden bok.» Tor Åge Bringsværd
