Veldig blå

Guten i boka har ein gyngehest som venn og trøystar når noko er leit, for eksempel når mor og far er uvenner. Han sit på hesten med attlatne auge, og drøymer seg bort. Men hesten har også draumar. Han får guten til å sage av meiane og bere han ut i hagen. Guten og gyngehesten gjennomlever ein konflikt mellom foreldra, og alt blir godt når mor og far blir venner att.