«Ingen går seg vill i Cape Town» (1987) er Sør-Afrikanske og skotske Zoë Wicombs debut. Den delvis selvbiografiske romanen vever på episodisk vis sammen historier om en ung kvinnes oppvekst i Sør-Afrika. Frieda Shenton er ei jente som vokser opp på landsbygda i Sør-Afrika, som av sine foreldre blir oppdratt til å te seg som de hvite i landet, snakke standard engelsk og rette håret sitt. Frieda blir sendt bort for å gå på High School i Cape Town, og oppdager fort at byen har enormt sterke skillelinjer knyttet til hudfarge og etnisitet som er vanskelig å fri seg fra.
Hovedtemaet i «Ingen går seg vill i Cape Town» er rasisme, men mer en dette handler det om jakten på identitet og kampen for selvaksept. Gjennom romanen utforsker Wicomb den komplekse dynamikken i et system som oppmuntrer til raseundertrykkelse og normaliserer raseskillet. Gjennom historien om Frieda viser Wicomb hvordan segregering er noe mer enn en praksis, at det kan bli en livsstil og en sinnstilstand.
«Seductive, brilliant, and precious ... An extraordinary writer.» - Toni Morrison
