Har ikke arbeiderklassen lenger visjoner om et annet samfunn? Det er dette Peder Martin Lysestøl prøver å finne svar på når han tar oss med på en reise i arbeiderklassens historie. Arbeiderklassen i Norge ble en politisk kraft i årene etter 1905. Økonomiske kriser hadde kastet arbeidere ut i arbeidsløshet og fattigdom. Var dette et liv for mennesker? Svaret på spørsmålet var visjoner om et helt annet samfunn - sosialismen. I mange tiår var sosialismen målet både for fagbevegelsen og de sosialistiske partiene. Etter den russiske revolusjonen vedtok Det Norske Arbeiderpartiet at revolusjonen sto på dagsordenen - også i Norge.
Peder Martin Lysestøl er sosialøkonom med økonomiske systemer som spesialfag. Når han diskuterer utviklingen av den norske arbeiderklassen fram til i dag, er det på bakgrunn av de samfunnsmessige endringene som har skjedd. Han viser at globaliseringen av kapitalismen har ført med seg store politiske endringer. Det er arbeidere ved fabrikkene i land som Kina, India og Filippinene som i dag står i spissen for opprøret mot kapitalismen gjennom streikekamper og protester.
Etter studieopphold i flere tidligere koloniland og møter med sosialister i disse landene reiser Lysestøl spørsmålet: Hva skjer når arbeiderklassen i de gamle industri.landene og den tredje verden møtes? Kan de en dag samles om en felles visjon? Vil kampen for sosialismen igjen bli en kraft som truer det kapitalistiske systemet?
