Med unntak av den historiske Jesus har ingen personer hatt større betydning for opprinnelsen til kristen religion enn apostelen Paulus. De siste tiårene har det vokst frem en sterk interesse for apostelens tenkning innenfor europeisk filosofi. Dette er europeiske filosofer med røtter i en kritisk idétradisjon som verdsetter tenkningen til Paulus ut fra ateistiske premisser. Selv om filosofene ikke deler gudstroen og religiøsiteten som kommer til uttrykk i Paulus' brev, peker de på den radikale likhetsideologien og friheten fra loven som grunnleggende motiver hos Paulus med en vedvarende filosofisk relevans og aktualitet. Har de ateistiske filosofene fått øye på noe som de kristne teologene ikke har sett?
Som forløper for moderne psykoanalyse kan Paulus forstås som en tenker med dype innsikter i lovens psykologiske grep om menneskesinnet som må frigjør.es for å oppnå en tilværelse med økt autonomi og selvbestemmelse. Samtidig leses Paulus som en inspirasjonskilde for en ny universalisme med radikale politiske konsekvenser av filosofer som Alain Badiou og Slavoj .izek. Det finnes et sekulariserende potensial i Paulus' første brev til Korinterne og i Romerbrevet som tas ut i nyere europeisk filosofi.
Denne boka utforsker nye aspekter ved Paulus' brev som de ikke-troende filosofene har pekt mot - fra Spinoza i tidlig moderne tid til tenkere som Giorgio Agamben og Simon Critchley i dag. Samtidig presenterer boka nye lesninger av Romerbrevet som viser til påfallende likheter med etikken i jødiskinspirert filosofi hos Emmanuel Levinas og Jacques Derrida. Konturene av en apostel som ikke entydig hører hjemme innenfor kristendommen eller jødedommen, religion.en eller sekulariteten trer frem - konturene av en apostel for ateister.
