Høydepunkter fra Geir Uthaugs litterære univers - dikt og gjendiktninger gjennom fire decennier. Ved siden av eminente gjendiktninger av romantikkens mestere - Keats, Shelley, Byron, Wordsworth, Coleridge og Blake, samt viktorianere som Tennyson, Browning og Kipling - har Geir Uthaug skrevet dikt i fri form og metriske rim som bryter med hovedstrømmen av moderne samtidslyrikk og søker en forbindelse til glemte kilder. Om diktet Reims (Former fra drømmen og speilet) skrev Kjell Olaf Jensen i Aften posten: Skulle man komme inn på det overdådige og levende åpningsdiktet hvor kate dralen fyller ethvert rom fra havbunnen til himmelhvelvet og enhver tid fra skapelsen til ødeleggelse ville det ikke bli plass i én avis. Lars Roger Furnes skrev om samlingen Obelisk i Sunnmørsposten: Her er en reflektering av sansning formidlet gjennom klang, rytme, metaforer og viten som bare kan være tilegnet gjennom smerte og lykkeopplevde erfaringer og ikke minst et enormt kunnskapsarsenal. [...] Meditasjoner over tid og følgelig forgjengelighet, liv og død og ikke minst de mange manifestasjoner til kunsten er viktige aspekter ved Uthaugs diktning.
