I sin eneste roman skildrer Szilárd Borbély barndommen i det kommunistiske Ungarn på begynnelsen av sekstitallet. Familien vi følger er fattig og utstøtt. De bor i utkanten av en landsby med sigøynere som nærmeste naboer og der vold og alkohol preger hver.dagen. Fortellerstemmen - en ung gutt - beretter om livet i et lite samfunn, der protestanter, katolikker, kommunister - rumenere og ungarere prøver å leve sammen under det nye diktaturet. Men det er ikke bare dette nye som tynger landsbybeboerne: Ungarns dystre fortid ligger som en mørk sky over dem alle. De voksne slår blikket ned når de møtes, og selv mange år etter krigen er det ingen som vil snakke om hendelsene rundt deporteringen av jødene i 1944, eller den påfølgende plyndringer av landsbyens jødebutikk. Det er best å tie, og bære skjenselen alene.
